Alvoret i falsk religion 2. Kongebok 2:23-25

Se videoen her

Alvoret i falsk religion

2. Kongebok 2:23-25

INNLEDNING/GJENNOMGANG: Forrige gang undersøkte vi Elishas under med å helbrede det forgiftede vannet i Jeriko, og anvendte det på våre liv i hvordan Gud har makt over våre liv og de problemer vi møter. Denne uken skal vi se på en nokså urovekkende historie om noen spottende ungdommer og deres voldelige ende. Denne historien viser oss den avgjørende viktigheten av ens livssyn og påfølgende oppførsel.

ERKLÆRING: Det vi har lest, er den brutale historien om at Gud bruker ville dyr til å bringe rettferdighet over dem som ville spotte hans profet. Historien synes for sterk, og straffen ser ved første øyekast ikke ut til å passe til forbrytelsen. Men når vi ser på detaljene i historien og utvikler hva som egentlig skjer i denne korte hendelsen, vil vi se at det som skjer i denne historien ikke er en overreaksjon av Gud på litt uskyldig erting, men en kollisjon mellom absolutt rett og galt angående Guds sannhet og vissheten i Hans Ord.

PÅSTAND: Anvendelsen er at vi bør gjenkjenne og holde fast ved betydningen av Guds sannhet. I en tid der intet er så moteriktig som å spotte Gud og Hans folk, bør vi ikke frykte hva mennesker måtte si eller gjøre mot oss, men lyde Gud mer enn mennesker og frimodig forkynne Hans sannhet for verden.

OVERGANG: Det er tre deler av denne historien vi ønsker å studere og utvikle når vi forsøker å forstå hva som skjer og anvende det på våre liv.

Spotten – v. 23

Det er flere ting vi bør legge merke til om denne spotten.

Stedet – Betel – 1 Mos 28:19Det får sitt navn fra Jakob, der han hadde et syn av stigen som gikk opp til himmelen. Han kalte så stedet Betel, som betyr «Guds hus» eller «himmelens port». Det var en historie og et navn som skulle ha pekt innbyggerne mot deres Gud. Det gjorde det ikke, fordi…

Det var også et sted med fryktelig avgudsdyrkelse – 1 Kong 12:29. Vi får vite i 1. Kongebok at Jeroboam hadde reist en gullkalv her for å tilbes som en erstatning for tilbedelsen av Herren i Jerusalem. Dette førte til den åpenbare dominansen av avgudsdyrkelse og falsk religion. Men byen var ikke uten et vitnesbyrd…

Der var profetsønner – 2 Kong 2:2-3. Tidligere i dette samme kapitlet, da Elia og Elisha var på vei til stedet der Elia skulle bli rykket bort, gikk de gjennom Betel, og profetsønnene spurte Elisha om han var klar over at Gud tok Elia bort. Dette gir kontekst til denne historien på noen viktige måter.

• Det finnes et vitnesbyrd om Gud i byen.

• De ville ha visst om Elias opphøyelse, enten fullt ut eller som profeti.

Spotterne – små barn

• Ut av byen – den avgudsdyrkende byen, men en som har Guds sannhet forkynt. Den konteksten er avgjørende.

• Små barn – se Word Study oppføring i SwordSearcher. Dette er trolig uttrykket som får oss mest til å stusse i historien, fordi det fremkaller bilder av en gruppe 5- og 6-åringer. Når vi betrakter deres endelige skjebne, synes dette overdrevent hardt. En ordstudie vil bidra til å lette og klargjøre vanskelighetene.

Rotordet til «små» i dette avsnittet brukes på flere måter, og ikke alle har å gjøre med alder. Selv når det har med alder å gjøre, slik som i 1 Mos 44:20; 2 Sam 9:12; 1 Kong 11:17; 2 Kong 5:2,14; Jes 11:6; eller 1 Sam 20:35, kan det betegne en yngre person på en relativ måte. Siden de «små barn» i spørsmålet har evnen til å resonnere og spotte Guds profet, synes det som at de ikke er svært små barn, men yngre mennesker, i området av ungdomsalder. Videre antyder innholdet i deres spott en kognitiv forståelse av nyheter og hendelser som noen under tenåringsalderen neppe ville forstå tilstrekkelig til å spotte.

Med andre ord, med all sannsynlighet var denne gjengen av mennesker tenåringer eller unge voksne som visste og forstod hvem, hva og hvorfor de spottet. Hvordan kan vi trekke en så fin linje? Legg merke til selve spotten…

Spotten –Dette er ikke erting i godlynt moro. Denne spotten er en av forakt og nedverdigelse. Matthew Poole skrev ganske sterkt og, tror jeg, korrekt at de spottet ham med «stor frekkhet og heftighet… idet de spottet både hans person og hans tjeneste, og det fra en gudløs forakt for den sanne religion, og en lidenskapelig kjærlighet til den avgudsdyrkelse som de visste at han motsatte seg.»

De var genuint imot den mannen de visste var Guds profet. Denne gjengen ble dannet for det uttrykkelige formål å trakassere Guds mann. Sannheten i dette kan ses i innholdet av deres spott…

«Dra opp» – det er et par mulige forklaringer på betydningen av deres spott.

• De kunne ha spottet hans ankomst, trakassert ham til å gå videre og omgå deres by, idet de brukte hans naturlige skallethet som et mobbeangrep for å påvirke deres ønsker. Pulpit Commentary er enig i dette synet og uttrykker noe uenighet med det andre synet.

• De spottet profetien og/eller rapporten om Elias opphøyelse. Mange kommentatorer favoriserer dette synet, og hver tilbyr sine egne grunner. Clarke, Coke, Gill, JFB, Mathew Henry, Poole, Sorenson.

Jeg tror dette andre alternativet er den beste forklaringen.

«Du snauskalle» – dette er et fascinerende uttrykk som et skjellsord. Som en som er skallet og trygg i det, er den fornærmende naturen noe tapt på meg. Men dette er en av de mulige forklaringene på deres bruk av fornærmelsen.

• Elisha var naturlig skallet, og ungdommene grep dette som et heldig punkt for trakassering.

• Alternativt kommenterer JFB at å kalle noen skallet, selv når de hadde fullt hår, var en slags østlig fornærmelse ment å uttrykke forakt.

• En annen, og den jeg tror trolig er mer nøyaktig, er at denne fornærmelsen var ment å uttrykke det tomme hodet til den fornærmede. Det vil si, de ville fornærme Elisha og hans Gud og religion ved å antyde at han var en utenkende mann med en ubetenksom religion, og en Gud av fantasi. I populærkulturens språk kunne de ha kalt ham en cotton-headed ninny muggins. I den norske 1880-oversettelsen brukes ordet «skaldepande», og i 88/07-oversettelsen brukes «snauskalle». Begge disse ordene antyder et tomhodet, tåpelig eller enfoldig menneske. De kommuniserer altså sin mangel på respekt ikke bare for Elisha, men for hans tro og hans Gud i dette uttrykket.

Denne spotten er altså ikke en enkel erting fra klønete barn. Det er en vantro spott av et mirakel Gud har gjort, mens de antyder den mentale svakheten til Guds profet, fra avgudsdyrkere. Det er det Elia gjorde mot Ba’als profeter på Karmel i 1. Kongebok 18, men rettet mot den sanne Gud. Det er en fryktelig ting, og derfor leser vi den fryktelige reaksjonen.

Det er den første delen av historien, spotten. Den andre delen er…

Forbannelsen – v. 24a

Det er bare to ting vi ønsker å legge merke til her.

Elisha vender seg og fester sitt blikk på synderne – minner om Paulus i Apg 13:9. Han er spesifikk i sitt svar. Presisjon er vår venn. Elisha er presis på hvem hans angrep er rettet mot, idet han sender en forbannelse deres vei. Hva med denne forbannelsen?

Forbannet dem – det eksakte innholdet i forbannelsen er uklart, men det er best å se det som en erklæring av den kommende dom. To grunner til å tenke dette:

1. Bibelen gjengir ikke Elishas eksakte ord, men om vi ser på resten av Bibelen, er disse forbannelsene ofte profetier om den kommende dom. (2 Kong 1:10-12; 1 Mos 9:25; Dom 9:20; Jer 29:21-23; Amos 7:17; Mark 11:14; Apg 5; 13:9-11).

2. Når vi ser spesifisiteten i dommen, gir det svært lite mening å se hans forbannelse som vag og vilkårlig. To bjørner kommer ut av skogen og dreper 42 medlemmer av denne gjengen. Det er ikke en generell dom. Det er spesifikt. Så jeg konkluderer at Elisha forbannet dem med den bestemte skjebnen.

Hvordan anvender vi dette? Vær presis i vårt forsvar av sannheten, og stå på sannheten. Vær ikke vag om synd og rettet mot den. Om Bibelen sier at det er galt, om vi vet det er galt, da bør vi ikke være blyge i å være presise og adressere synd med Guds sannhet.

Så hva skjer etter alt dette? Vel, vi ser…

Dommen – v. 24b

Elishas forbannelse blir fullbyrdet over denne gruppen unge mennesker.

To bjørner kommer ut av skogen, river i hjel og dreper 42 medlemmer av gruppen. Ordet tare på engelsk er cleave eller divide. Disse bjørnene gjorde det bjørner gjør når de er sinte på et menneske.

Legg merke til at det står…

42 AV dem – ikke alle sammen. Gud viste fremdeles miskunn i at ikke alle ble ødelagt, og vitnesbyrdet om Hans sannhet skulle bli igjen, selv blant de vantro.

Og så blir Guds dom utført over disse unge som viste fram sin falske religion i Guds åsyn ved å spotte Hans profet.

KONKLUSJON:

Til slutt, ofte når vi leser historier fra Det gamle testamente, kan vi finne oss selv med vanskelige spørsmål. Hvorfor en så alvorlig dom? Hvorfor en slik vold? Denne historien er en av dem. Forhåpentligvis kan du se at forseelsen i dette avsnittet ikke var mild.

Dette var en alvorlig sak av…

• Vantro – folket i den byen trodde ikke at Gud gjorde det Han hadde sagt.

• Avgudsdyrkelse – disse unge var ikke vilfarne ungdommer av Guds folk. De var barna til avgudsdyrkere som hadde instruert dem i falsk religions veier og næret en forakt for Gud og Hans Ord.

• Spott – de spottet selve sannheten og handlingene til Gud ved å antyde at bare en enkel sjel eller en dåre ville følge en slik religion. De spottet i virkeligheten ikke bare Elisha, men Elishas Gud, som var og er den ene og eneste sanne Gud.