BIBELSKE TRÅDER

2. Kongebok 4:42–44

Se video

Denne ukens fortelling er en fortsettelse av forrige ukes. Minn deg sammen med meg om behovet for å helbrede den giftige suppen som ble laget. Gud brukte Elisa under en tid med hungersnød til å bringe undervisning og næring til sine profeter. De hadde et fellesmåltid, men noen hadde lagt til dårlige ingredienser, så de ropte ut: «Død er i gryten!» Gud helbredet suppen, og de spiste et godt måltid midt i hungersnøden.

Nå ser vi at omstendighetene ikke har endret seg. Elisa er fremdeles i Gilgal og underviser disse profetdisiplene. Måltidstiden er kommet igjen, og Gud skal nok en gang sørge for underfullt. Dette er imidlertid et under med dype forbindelser til andre deler av Bibelens fortelling.

En nokså enkel historie om mangfoldiggjørelse blir fortalt i dette avsnittet, men parallellene den skaper mellom seg selv og beretningene om Jesus som gjør det samme – om enn i større skala – er etter min mening selve poenget. Gud lærer sitt folk noe om sin forsørgelse, og peker samtidig fremover mot den dag da hans Sønn skulle komme og gjøre det samme. Denne forbindelsen knytter fortellingen om det jødiske folk sammen med handlingene til deres kommende Messias. Målene, hensiktene og Den Hellige Ånds intensjon i å nedtegne alle tre lignende historier er flerdimensjonale. For profetene blir Guds forsørgelse nok en gang vist gjennom overnaturlige handlinger utført ved naturlige midler.

Jeg har antydet hvordan vi kan se på dette avsnittet, og jeg mener at selve tanken om Guds forsørgelse er en god lærdom å ta med seg. Men det finnes et mer mangfoldig sett av lærdommer vi kan hente når vi ikke bare tar denne historien i betraktning, men også parallellene i evangeliene. Når vi gjør det, lærer vi mye om Guds karakter og hans samhandling med sitt folk.

Vi skal dele studiet i to deler. Først skal vi se på historiene, og deretter skal vi se på trådene eller temaene som forbinder dem.

HISTORIENE

Det er tre historier over flere avsnitt vi ønsker å se på. Vi kan utvikle denne i 2. Kongebok, men de to andre vil vi bare sammenfatte for rom og tidens skyld.

Gud mangfoldiggjør brødene og kornet – 2. Kongebok 4:42–44

Legg merke til hvordan Gud sørger for Elisa og dem som er med ham.

Han bruker en mann som utfører sin lovmessige plikt. (v. 42)Loven krevde at en mann skulle bringe førstegrøden av sin høst som et offer til Gud. Dette er godt etablert gjennom hele Moseloven.

Men Israels folk fikk ikke lenger lov til å reise til Jerusalem, og derfor hadde de begynt å bringe sine offergaver til Guds profet. (Se John Gill) Denne mannen fra en lokal landsby, som ønsker å ære Gud, gjør nettopp det. Han bringer sin førstegrøde som et offer til Gud gjennom Elisa. Han brakte:

• 20 brød – Det er nyttig å merke seg, både her og i mirakelet med brødene som Jesus utførte, at brødene ikke var av vestlig, men av østlig type. Derfor var de trolig små rundstykker, boller eller små kaker. Alternativt kan det ha vært en type flatt brød, slik som naan i Det fjerne østen, eller pitaen kjent fra Hellas. (Se ISBE om “bread” og Pulpit)

• Noe korn – Bibelen gir ikke noe bestemt antall. Det er sannsynlig at det var færre kolber enn brød, for brød var hovednæringen, mens kornet var sekundært.

  
  

Han bruker en utilstrekkelig mengde. (v. 42b–43a)Elisa sier til sin tjener at han skal dele ut brødet og kornet, men tjeneren svarer straks, nokså vantro, at det ikke er nok mat til hele flokken.“Du vil at jeg skal gi alle dette lille stykket mat?!?”Selv om det ikke var nok, skal Gud bruke det på mektig vis.

Mirakelet blir først åpenbart i et løfte og deretter i en handling. (v. 43b–44)Løftet kommer i slutten av vers 43, der Elisa sier at Gud har sagt: folket skal spise og få til overs!

Gud utfører dette underet i vers 44. Gjennom hele dette avsnittet – både i historien før og i denne – viser Gud en stor sannhet for profetdisiplene og sin tjener: Gud bryr seg om sitt folk.

Men det finnes betydelige og viktige paralleller til de store temaene i Bibelen som også finnes i Kristi liv. Den åpenbare forbindelsen er til de to gangene Jesus utførte et lignende under.

Jesus mangfoldiggjør fiskene og brødene for 5000 – Matt 14:15–21; Mark 6:35–44; Luk 9:10–17; Joh 6:5–14

Jesus mangfoldiggjør fiskene og brødene for 4000 – Matt 15:33–34; Mark 8:1–9

Merk: Dersom Matteus og Markus skrev sine evangelier hovedsakelig for et jødisk publikum, får denne historien ekstra betydning. Disiplene, i sin vantro, viste det samme problemet Israels barn hadde strevd med gjennom lang tid. De så ofte Guds forsørgelse, men mislyktes i å stole på og adlyde Ham neste gang. Disiplene i denne historien hadde bokstavelig talt nettopp sett Jesus gjøre et slikt under, men likevel kastet de hendene i været som om de ikke ante hvem de skulle spørre om mat. Deres holdning er i samsvar med den rådende vantro gjennom Israels historie.

Så det åpenbare spørsmålet er: Hvordan henger disse tre historiene sammen, og hva er Guds hensikt i tid og bibelsk historie?Hva fullfører Gud i det store perspektivet?

UTFØRELSENE ELLER TRÅDENE

Det er fem spesifikke ting jeg tror Gud oppnår ved å inkludere hver av disse tre historiene, og ved å knytte dem sammen kan vi se Guds overordnede hensikter.

1. Han refser sitt folk – 2. Mosebok 16; 4. Mosebok 11; Salme 78:19–20

De gjorde ofte opprør mot Guds forsørgelse, og ved å vise sin evne til å gi på underfullt vis, refser Han deres vantro – både individuelt og som folk.

2. Han beviser sin nærvær

• Med Elisa i 2. Kongebok

• Med Jesus i evangeliene

3. Han viser sin guddommelighet (Dette gjelder spesielt Jesus.)

Han knytter seg selv til Israels Gud i 4. Mosebok og 2. Mosebok ved å gjøre nøyaktig det Gud hadde gjort før.Han dekket et bord i ørkenen.Disiplene nevner til og med den samme innvendingen: Mark 8:4.Dette binder Jesus tilbake til Gud i Det gamle testamentet og viser at Han er den samme Gud.

Jesus stiller seg på linje med profetene i Det gamle testamentet. Folket gjenkjente dette da de sa i Johannes 6:14 at «Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.»

Det finnes en idé om at Jesus introduserte en helt ny og radikalt annerledes tilnærming til livet, fullstendig ulik den i Det gamle testamentet – men det er ganske enkelt ikke sant. Han stilte seg på linje med Gud og profetene, for Han var Gud, og de var Hans profeter! Selv om Han innførte noen endringer i forholdet mellom Gud og menneske, forble Guds åpenbaring én og uforanderlig i sin enhet.

4. Han elsker sine barn – 2. Kongebok

Dette er temaet vi allerede har drøftet. Disse historiene viser hvordan Gud tar seg av sitt folk.

5. Han viser sin tålmodighet – Matt 14

Han er tålmodig med sine disipler og med folket. Han er langmodig mot dem og mot oss. Takk Gud for det, for det betyr at vi får muligheten til å høre og forstå evangeliet.

KONKLUSJON

Gjennom disse historiene ser vi i dag de store temaene om Guds kjærlighet, tålmodighet, forsørgelse, makt og irettesettelse. Vi bør bli oppmuntret og ta mot til oss i vår Gud. Han er stor og har åpenbart seg for oss. Han er den samme Gud som forsørget Elisa i hans liv og i disse fortellingene.

Han kan og vil forsørge oss.Uansett hva vi trenger – enten det er næring eller rettledning – stol på din Gud og Hans omsorg.