Dere må bli født på ny – Jesus og Nikodemus - Johannes 3,1-15

¹Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus. Han var en av jødenes rådsherrer. ²Han kom til Jesus om natten og sa til ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegnene som du gjør, uten at Gud er med ham. ³Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. ⁴Nikodemus sier til ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født? ⁵Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. ⁶Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. ⁷Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny! ⁸Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden. ⁹Nikodemus svarte og sa til ham: Hvordan kan dette skje? ¹⁰Jesus svarte og sa til ham: Du er Israels lærer, og vet ikke dette? ¹¹Sannelig, sannelig sier jeg deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, og dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. ¹²Når jeg har talt til dere om de jordiske ting, og dere ikke tror, hvordan kan dere da tro dersom jeg taler til dere om de himmelske? ¹³Og ingen er steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen. ¹⁴Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli opphøyet, ¹⁵for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. (Johannes 3,1-15 NB 88/07)

Apostelen Johannes er i ferd med å fremlegge sitt vitnesbyrd om Jesus Kristus som selveste Guds Sønn, korsfestet for menneskehetens synder. Han innledet sin evangelieberetning med en dristig og unnskyldningsfri doktrinær erklæring av denne virkelighet. Bokens første fjorten vers levner ikke rom for å vike unna eller unndra seg denne store sannhet, enda mange har forsøkt å fornekte den gjennom århundrene. Det er ikke å undres over at Johannesevangeliet, og dets pålitelighet, er en av de mest angrepne bøker i Det nye testamente.^[1] Johannes har kommet så langt i sin fortelling gjennom Johannes døperens tjeneste (1,6-37) og kallelsen av disiplene (1,38-51). Jesus har begynt sin offentlige tjeneste med underet i Kana (2,1-12), og Johannes har fortalt om tempelrenselsen (2,13-17). Folk hadde begynt å spørre om Hans myndighet, og Han har begynt å profetere om sin oppstandelse (2,18-22). Til sist er noen blitt Hans disipler, enda de ikke alle skal forbli tro og trofaste i årene som kommer (2,23-25)

Dette er da rammen vi begynner å lese i kapittel 3. «Det var en mann av fariseerne som hette Nikodemus, en av jødenes rådsherrer. Han kom til Jesus om natten…» (3,1-2) Etter hvert som Jesu tjeneste blir lagt merke til, ser vi en religiøs mann, en fariseer, komme til Jesus for å lære sannheten.

Nikodemus kommer til Jesus med spørsmål om Hans identitet og Hans lære. Han visste at Jesus var mer enn bare en annen lærer, og han trengte å vite mer. Jesus benyttet denne anledningen til å fremlegge og forklare en tidløs sannhet for Nikodemus. Den sannheten, som gjelder Nikodemus så vel som alle andre mennesker, er at for å kjenne Gud og få del i Hans rike, for å motta evig liv og vandre med Jesus i himmelen, må en bli født på ny. Enda Nikodemus er forvirret på grunn av sitt jordiske fokus, tar Jesus seg tid til å forklare den åndelige virkelighet i frelsen og den nye fødsel.

Dette er et av de første og klareste eksemplene på at evangeliets sannhet blir fremlagt i evangelieberetningene. Med det mener jeg at selv om evangeliet finnes i ulike former gjennom hele Guds Ord, er dette en av de første gangene et menneske selv tar det på seg å formidle evangeliets sannhet til et annet menneske, i en form vi ville kalle personlig evangelisering. Slik leser vi om hvert menneskes store behov, slik det ble formidlet av Jesus til Nikodemus i disse versene. Hvert menneske som leser dette avsnittet, eller lytter til denne prekenen, har det samme behov som Nikodemus hadde. Det vil si å bli åndelig oppvakt; å bli gjort til en ny skapning; å bli født på ny.

Betrakt med meg, om du vil, hvordan denne beretningen og dette budskapet utfolder seg omkring tre avgjørende sannheter.

Den første sannheten er at gjenfødelse er en nødvendig gjerning.

I. Gjenfødelse er den nødvendige gjerning. (v. 3)

Jesus gir Nikodemus evangeliets enkle, men forvirrende sannhet. Skal et menneske være deltaker og ha del i Guds rike, må det bli født på ny. Slik blir de to delene tatt sammen i det samme verset, men de må til en viss grad forstås hver for seg.

A. Det første elementet, å bli født på ny, er kanskje det mest forvirrende. For det betyr ikke en bokstavelig, fysisk gjenfødsel, slik Nikodemus i første omgang misforsto det. Begrepet ligger nærmere tanken om «født ovenfra».^[2] Enda mer til hjelp for vår forståelse er de ulike synonymene og omskrivningene som finnes gjennom hele Det nye testamente.^[3] En forfatter har også på en nyttig måte oppsummert og bibelsk definert begrepet slik:

“Den nye fødsel er en synder som mottar nytt liv fra Gud (Joh 3,1-16) og blir født inn i Guds familie (Joh 1,12-13). Andre bibelske uttrykk som viser til den nye fødsel er «født av Ånden» (Joh 3,5-6.8), «født av Gud» (1 Joh 3,9; 4,7; 5,1.4.18), «ny skapning» (2 Kor 5,17; Gal 6,15), «gjenfødelsens bad» (Tit 3,5), «det nye menneske» (Ef 4,24; Kol 3,9)”^[4]

Med andre ord: å bli født på ny er å få åndelig liv gitt av Gud.

Det andre elementet er at uten gjenfødelse kan ingen se Guds rike.

B. Sagt på en annen måte: uten denne gaven kan man ikke se «Guds rike». Dette uttrykket er langt lettere å forstå, for det er godt dokumentert gjennom hele Det gamle testamente, og tanken om riker er noe store deler av verden har erfart, noe som gir oss nyttige illustrasjoner. Guds rike er Guds herredømme og regjering, først i menneskers hjerter, og en dag i det evige rike.

Om du vil kjenne Gud, krever det at du blir født på ny, akkurat som Nikodemus. Vi er alle åndelig døde i våre overtredelser og synder (Ef 2,1; 2,5; Kol 2,13). Skal vi unnslippe denne tilstanden, må vi bli født på ny. Gjort levende ved Ånden. Dere må bli født på ny.

Nikodemus forstår selvsagt ikke dette noe raskere enn du eller jeg, og derfor trengs det mer forklaring. Den første sannheten er altså at gjenfødelse er nødvendig. Den andre er at den som fullbyrder denne gjenfødelsen, er Den Hellige Ånd. Han er den overnaturlige virkeren.

II. Ånden er den overnaturlige virkeren. (v. 4-8)

Nikodemus er forvirret. Selv om han allerede har erkjent den store kilden til Jesu kunnskap, er han undrende over denne tanken om å bli født på ny.^[5] Så stiller han det logiske spørsmålet: hva betyr dette? Skal et menneske vende tilbake til sin mors liv?

Jesus svarer og forklarer at Han mener to forskjellige slags fødsler. Legg merke til ordlyden.

A. Uten at noen blir født av vann og Ånd – mange forklaringer kan gis på betydningen av ordet vann i dette verset, og uansett hva den nøyaktige betydningen måtte være, er det klart at inngangen til Hans rike krever både en vannfødsel og en åndsfødsel. Kanskje er vann synonymt med Åndens gjerning eller nåde, slik enkelte har foreslått.^[6] Det er greit så langt det rekker, men jeg synes det er noe søkt. En annen og langt mer betenkelig tolkning er at gjenfødelse krever vanndåp. Dette fører med seg en rekke motsigelser og er uforenlig med resten av Det nye testamente. Likevel har det vært et populært syn, og det har stor utbredelse blant lutherske og katolske teologer.

Jeg avviser begge tolkningene og foretrekker det jeg mener er en mer naturlig og enkel lesning. Det vil si at vann viser til det naturlige vannet forbundet med fysisk fødsel. Hvert menneske er født av vann, og på samme måte må hvert menneske som vil komme inn i Guds rike, bli født av Ånden. Dette stemmer overens med Nikodemus' vantro, og samtalens todelte karakter. Legg merke til denne todelingen allerede i selve det neste verset.

Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. (3,6)

Jeg erkjenner at dette er et mindretallssyn, men jeg tror likevel det er den beste og enkleste forklaringen. Å være født av vann er dermed en talende måte å si: menneskelig. 

Det følger da at å bli født av Ånden er å motta åndelig liv fra Gud. Begge slags fødsler, en fysisk og en åndelig, er nødvendige for å komme inn i Guds rike.

B. Han kan ikke komme inn i Guds rike. Jesus sikter her til det åndelige riket, selv om det sikkert også vil gjelde det kommende fysiske riket i evigheten. Rikets porter er åndelige, ikke fysiske. Dette er poenget Jesus gjør. Han klargjør det ytterligere i det neste verset.

C. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Skillet mellom det fysiske og det åndelige er nøkkelen til å forstå den kristne tro i motsetning til menneskelagd religion. Menneskelagd religion sammenblander ofte det fysiske med det åndelige, og i mange tilfeller må denne sammenblandingen og forvirringen ryddes opp i før vi kan komme til å kjenne Gud.

Med denne oppklaringen retter Jesus opp Nikodemus' misforståelse og går videre for å illustrere det mystiske ved Åndens gjerning.

D. Jesus besvarer Nikodemus' forvirring ved å peke på at Nikodemus allerede trodde på ting han verken forsto eller lett kunne se i den fysiske verden. Likesom vinden ikke kan sees, men likevel har en virkning, slik er Guds Ånd, som virker for å gjenføde menneskers hjerter uten fysiske tegn, men med utvetydige beviser. Albert Barnes uttrykte det slik.

Nikodemus hadde innvendt mot læren fordi han ikke forsto hvordan den kunne være sann. Jesus viser ham at han ikke burde avvise den av den grunn, for han trodde stadig på ting som var like vanskelige. Det kunne virke ufattelig, men det skulle bedømmes ut fra dets virkninger. Som i tilfellet med vinden: virkningene ble sett, lyden ble hørt, viktige forandringer ble frembrakt av den, trær og skyer ble beveget, men vinden selv sees ikke, og vi vet verken hvor den kommer fra eller etter hvilke lover den styres; slik er det også med Åndens virksomhet.^[7]

Anvendelse: Guds Ånd virker i hvert eneste menneske for å føre dem til Gud. Den nye fødsel er en gjerning av Guds Hellige Ånd. Han fører til overbevisning om synd, rettferdighet og dom. Om du søker Gud, er det fordi Guds Hellige Ånd gjør sin gjerning. Tro på Jesus, så vil Den Hellige Ånd gjøre deg ny.

Vi ser da at gjenfødelse ikke bare er nødvendig, men også noe klart åndelig som blir utført av Guds Hellige Ånd. Til sist ser vi grunnvollen for dette verket, eller hvordan det kan skje, og det er på grunnlag av den korsfestede Kristus.

III. Kristus er grunnvollen for det åndelige verket. (v. 9-15)

Nikodemus trenger en forklaring. Hvordan kan dette skje? (v. 10) Hvordan kan det åndelige og det fysiske være atskilt? Hvordan kan Åndens verk skilles fra fysiske ritualer? Hvordan kan man bli født på ny?

A. Jesus påberoper seg Nikodemus' tittel, og viser derved tydelig at religiøs elitisme hadde sviktet Nikodemus. (v. 10) Han, en mester og lærer, kjente eller forsto ikke menneskets sanne åndelige natur. Hans tradisjon hadde forblindet ham for åndelige realiteter ved å legge for stor vekt på ytre ritual og konformitet.

B. Jesus understreker den enkle åndelige naturen til den sannhet Han og Hans etterfølgere formidler.^[8] Jesus og Hans disipler forteller det de forstår, og vitner ut fra det de har sett, og likevel tar ikke tilhørerne imot det.

C. Jesus utfordrer Nikodemus til å lytte nøye, fordi han har strevd så hardt med å tro de jordiske sannhetene. (v. 12) Jeg har fortalt dere om vinden og den naturlige fødsel, men dere tror ikke. Hvis dere ikke kan motta vitnesbyrdet om den alminnelige og naturlige åpenbaring, hvordan skulle dere da tro den åndelige?

Å avvise verdens naturlige orden kortslutter et menneskes evne til å forstå evangeliet (Rom 1; Sal 19). Gud bruker naturen til å forkynne sin herlighet og rettferdighet. Når vi undergraver dette ved vår avvisning av det overnaturlige, setter vi en skranke mellom oss selv og forståelsen av evangeliets åndelige natur. 

D. Vitnesbyrdet Jesus gir, er sant, og det er bare Han som kan gi det, fordi det bare er Han som har vært i himmelen, og det bare er Han som er kommet til jorden. (v. 13) Tenk på alle de gamle hedenske gudene i gresk, romersk og til og med norrøn mytologi. De var ikke himmelske vesener som nedlot seg til mennesker. De var mennesker, gjort til myte på grunn av store bragder, men med alle sine feil og all sin fordervelse. Jesus og den kristne påstanden om Ham er grunnleggende forskjellig. Han var Gud, kommet ned til mennesker. I dette tilfellet grunner Jesus sin autoritet i sin identitet og enestående erfaring. Bare Jesus har vært i himmelen, og derfor er det bare Han man kan stole på til å lære disse himmelske sannhetene.

E. De to siste versene, tatt sammen, gir en kraftfull illustrasjon og deretter en erklæring av evangeliets enkle sannhet.

Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh 3,14-15)

Jesus bruker det sterke bildet av slangen og ørkenen for å illustrere hvordan Han skal være Frelseren for alle som tror på Ham. Den fortellingen er særlig lærerik når vi tenker på hvordan de ulike elementene forholder seg til nytestamentlig omvendelse. Hva kreves for at jeg skal bli frelst? Tre enkle bestanddeler fra fortellingen.

1) Tro på budskapet. Se og lev! som den gamle sangen en gang sa. a) Israels barn måtte først tro at de hadde tatt feil, at de hadde syndet mot Gud. Deretter måtte de tro at det Moses sa, var sant: at Gud ville helbrede dem når de så på denne bronseslangen. b) Du og jeg må tro evangeliets budskap i sitt vesen. Det vil si at vi er syndere som har kommet i vansker med Gud, at Jesus kom for å dø og betale for vår synd, og at dersom vi setter vår lit til Hans verk på korset, kan vi bli tilgitt vår synd og gjort rettferdige for Gud.

Budskapet må tros, men for det andre må vi se på Guds Lam.

2) Å se på den opphøyde. Det er et uttrykk for omvendelse. Det er å sette sin lit til frelsens gjenstand. I illustrasjonen var det bronseslangen. I nytestamentlig frelse er det den korsfestede og oppstandne Herre.

Og når vi gjør det, når vi tror på Jesus, mottar vi frelse.

3) Full og fullstendig redning. De som ble helbredet for sine bitt, ble fullstendig helbredet. De trengte ikke å gjennomgå en helbredelsesprosess, og binde sammen sine sårede legemer selv. Gud helbredet dem. Slik er det også med oss: vi sliter oss ikke frem til frelse gjennom store gjerninger, eller ved å lide med en såret ånd, eller ved daglig selvforbedring. Vi blir gitt en full og fri redning. Fullstendig og total frelse. Vi er tilgitt.

Den fortellingen, og de elementene vi nettopp har skissert, ville Nikodemus ha forstått, og derfor ville løftet gitt i vers 15 lett bli forstått. Johannes vil gå videre i sin forklaring i senere vers og utdype budskapet ytterligere, men Nikodemus trengte bare kjernen.

Troens gjenstand og mål blir lagt frem. (v. 15) Hvordan kan dette skje? Hvordan kan jeg bli født på ny? Jesus gjør det klart at Menneskesønnen skal bli opphøyet, både i bilde og bokstavelig, og at tro på Ham skal gi evig liv. Legg også merke til hvordan dette spiller inn i drøftingen av det åndelige mot det fysiske. Man kunne lett konkludere med at Jesus tilbyr en fysisk form for udødelighet, og selv om det utvilsomt finnes fysiske elementer ved vår evige tilværelse, er det innenfor Hans samtale med Nikodemus det åndelige som har fått forrangen. Det er fordi Nikodemus, som de fleste mennesker, hadde gjort den feilen å verdsette og vektlegge det jordiske fremfor det åndelige.

Evangeliet blir dermed gitt i to korte vers og kan oppsummeres slik: Tro på den korsfestede Guds Sønn. Guds Sønn skal bli opphøyet, og den som tror på Ham, skal få evig liv.

Anvendelsen er, håper jeg, åpenbar. I stedet for nå bare å forestille oss hvordan det ville vært for Menneskesønnen, Jesus, å bli opphøyet, vet vi fra Skriften nøyaktig hva det innebar. Vi vet at Jesus ble slått, tvunget til å bære et kors, som Han ble løftet opp på, og hengt og døde for din og min synd. Evig liv, redning fra en evighet atskilt fra Gud, er innen rekkevidde for enhver som ser til den Jesus. Har du gjort det, så hvil i Ham i dag. Slutt å snurre rundt på den teologiske og religiøse tilt-a-whirl, og stol på din Frelsers ord. Har du ikke, utfordrer jeg deg: tro på Jesus i dag. Om du vil kjenne Gud, om du vil se Hans rike, om du vil nyte himmelen, må du bli født på ny. Tro på Kristus i dag.

Avslutning

Dette avsnittet er et flott eksempel på at Herren Jesus gir den enkle sannheten om evangeliet til dem som spør Ham. Nikodemus er et godt eksempel på en som trengte å høre det underfulle budskapet. Det budskapet er det vi kaller evangeliet, og det er det hvert menneske trenger å høre. Dere må bli født på ny, og det er troen på Herren Jesus Kristus som fører til denne nye fødsel og dens evige lønn. Tror du det budskapet? Hvis ja, lov Gud, og del det med andre. Hvis nei, så er i dag frelsens dag. Tro på Herren i dag.

^[1] Vitenskapelig belegg for denne påstanden er omfattende, men et godt sammendrag finnes i denne artikkelen: Cornelis Bennema, “The Historical Reliability of the Gospel of John,” Foundations 67 (2014), https://www.affinity.org.uk/foundations/issue-67/issue-67-article-1-the-historical-reliability-of-the-gospel-of-john/.

^[2] The Holy Bible 1611 Edition King James Version (Peabody: Hendrickson Publishers, 2010), «Marginalnote til Johannes 3,3».

^[3] The Treasury of Scripture Knowledge, (n.p. 1836), "John 3:3 Except."

^[4] David Cloud, Way of Life Encyclopedia of the Bible & Christianity, (Port Huron: Way of Life Literature, 2020), "Born Again."

^[5] Selv om enkelte oversettelser, og til og med marginene i vår 1611-utgave, lar «født på ny» bety «født ovenfra», forsto Nikodemus tydeligvis ikke dette, og han oppfattet heller ikke ordene slik. Dermed er «født på ny», ut fra hans reaksjon, den korrekte gjengivelsen, uansett hvor merkelig det måtte virke.

^[6] Denne tolkningen er særlig populær blant dem som avviser, eller har et svakt syn på, dåpsgjenfødelse, men likevel ønsker å se mer mening i teksten enn en enkel lesning tillater. Ryrie, Burkitt, Clarke, Gill, Poole og Ryle inntar alle dette synet.

^[7] Albert Barnes, Notes on the New Testament, Explanatory and Practical, (n.p., 1832-72), Joh 3,8.

^[8] Skiftet i pronomen synes å indikere at Jesus ønsket å inkludere hele sin disippelflokk. Videre stemmer dette med Johannes' bruk av parallell språkbruk i 1 Joh 1,1-3. Se The Pulpit commentary for nærmere forklaring.