Det Nye Stemmer Ikke Med Det Gamle – Jesus Innførte Nye Veier - Lukas 5:33-39

33 De sa til ham: Johannes’ disipler faster ofte og holder bønner. Det samme gjør fariseernes disipler. Men disiplene dine eter og drikker. 34 Jesus sa til dem: Kan dere vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem? 35 Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, da skal de faste, i de dagene. 36 Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klesplagg og setter den på et gammelt. Ellers river han også det nye i stykker, og lappen av det nye passer ikke til det gamle. 37 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker, for da vil den nye vinen sprenge sekkene, vinen renner ut og sekkene blir ødelagt. 38 Men ny vin skal fylles i nye skinnsekker. 39 Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny. Han sier: Den gamle er god.

Lu 5:33-39 NB88/07

KONTEKST: Denne teksten følger umiddelbart etter kallelsen av Levi og Jesu første møter med de skeptiske og fiendtlige religiøse lederne. Disse fariseerne og skriftlærde står igjen sentralt i fortellingen, og de bringer nå en ny utfordring til Jesus. Denne gangen utfordrer de fromheten, eller religiøsiteten, til Jesus og Hans disipler.

Teksten byr på visse utfordringer for vår forståelse, fordi det finnes fem søyler av kulturell kunnskap som Lukas forutsetter at hans lesere har, men som den moderne leser ikke lenger automatisk besitter. Først er det praksisen med fasting; deretter bryllupsbildet; for det tredje klærnes kvalitet; for det fjerde flaskenes egenart i det første århundre; og til sist vinens egenskaper. Vanligvis, når vi undersøker en bibeltekst, har vi ikke så mange kulturelle hindre å overkomme, så en av utfordringene med å forstå og anvende denne teksten er å gripe disse kulturelle merknadene.

Fra Eastons Illustrated Bible Dictionary, Eastern Bottle.

ERKLÆRING: Vi vet altså at dette vil bli utfordrende, og allerede etter én gjennomlesning kan vi begynne å merke det. Hovedpoenget er ikke overtydelig for oss ved et raskt blikk. Men når vi betrakter de forskjellige elementene og tekstens gang, tror jeg dere vil se at poenget i denne fortellingen synes å være den nye veien som Jesus bragte med seg. Dette ser vi først i kontrasten i versene 33-35, og deretter i lignelsene i versene 36-39. Guds måte å omgås mennesker på i Kristus kunne ikke samles inn i den gamle måten å gjøre ting på.

PROPOSISJON: Anvendelsen for det moderne mennesket er rettet mot vårt sanne forhold til Frelseren. Like slik som fariseerne hadde løst opp et rett forhold til Gud til en liste av regler, forskrifter og kulturelle normer, blir også det moderne mennesket fristet til å la religiøse ritualer eller kulturelle trekk dominere sitt åndelige liv. Vi må alltid være på vakt, så vi ikke lar vår gamle måte oppsluke vår vandring med Gud og vår kjennskap til Jesus.

OVERGANG: Teksten utvikler seg enkelt for oss i to faser.

I. En korrigering av religiøsitet. (v. 33-35)

Fariseerne har et problem med Jesus og Hans disipler når det gjelder rett religiøs oppførsel. De hadde en forestilling om hvordan det så ut å være åndelig, og verken Jesus eller disiplene stemte overens med det synet.

A. Fariseerne utfordrer Jesus fra sitt perspektiv. (v. 33) Dette er den første av de kulturelle søylene vi må komme til å forstå: praksisen med fasting.

1.     Fasting er å avstå fra mat og/eller vann for åndelige hensikter. Oftest var dette for å ha samfunn med Gud. (Moses – 2 Mos 24:18; Jesus – Matt 4:2)

2.     Fasting er en rosverdig praksis og en dypt personlig handling. Jesus ga anvisninger for den, og det finnes mange bibelske eksempler på enkeltpersoner som praktiserte den. (Matt 6:16-18)

3.     Både fariseerne og disiplene til Johannes var talsmenn for regelmessig fasting, riktignok av forskjellige grunner. Fariseernes motiver var, etter Jesu ord, feilaktige.

16 Når dere faster, skal dere ikke gå med mørkt ansikt, slik hyklerne gjør. De gjør ansiktet sitt ukjennelig for å vise folk at de faster. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn. 17 Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt, 18 så ikke menneskene ser at du faster, men bare din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. Matt 6:16-18

I tillegg til dette, og særlig relevant for teksten vi nå gjennomgår, er de misbruk som vokste opp omkring fasting. M.G. Easton bemerket i sin bibelordbok at fasting var blitt et misbrukt ritual.

«I tidens løp ble praksisen med fasting beklageligvis misbrukt (Jes 58:4; Jer 14:12; Sak 7:5). Vår Herre irettesatte fariseerne for deres hyklerske skinn i fasting (Matt 6:16). Han selv innstiftet ingen faste. De første kristne holdt likevel de vanlige fastene i overensstemmelse med sine fedres lov (Apg 13:3; 14:23; 2 Kor 6:5).»

Deres spørsmål var altså ikke et uttrykk for oppriktig gudsfrykt, men for hyklersk skryt. De hadde skapt en «falsk askese» som ikke stemte overens med Det gamle testamentets forskrifter. Jesus stemmer ikke overens med deres menneskeskapte forventning, som selv var et tillegg til Det gamle testamente. Fasting var ikke ment å være et offentlig symbol på åndelig lydighet eller fromhet. Dette er nettopp det fariseerne utfordrer. Det vil si, de utfordrer oppriktigheten og åndeligheten hos Jesus og Hans disipler på grunnlag av sin menneskeskapte tradisjon.

B. Jesus svarer med en illustrasjon og en profeti. (v. 34-35)

1.     Jesus bruker bildet av en bryllupsfest for å illustrere hvorfor Hans disipler ikke faster. (v. 34) Forestillingen om en bryllupsfest var en langvarig feiring av et ekteskap, ikke en enkelt dag. Det er flere ord vi må forstå her.

a. Brudekammerets barn skal forstås som brudesvennene i vår moderne sammenheng. Brudepiker kan muligens inkluderes, men strengt tatt er de ikke til stede i den skriftlige ordlyden. Dette henviser til disiplene.

b. Brudgommen, eller «groom» i vårt moderne språk, henviser til Jesus.

Så det Jesus sier, i moderne språkbruk eller omskrevet, er: Kan man be brudesvennene om ikke å ete mens de betjener brudgommen ved hans bryllupsfeiring? Naturligvis ikke! Og like lite kan det forventes at disiplene skal avstå fra mat for å komme nær Jesus, når Jesus selv vandrer med dem! Dette er en sterk illustrasjon som samtidig viser det ulogiske i den fariseiske praksis, og det sanne formålet med fasting.

2.     Jesus profeterer også om Sin kommende himmelfart, og om disiplenes fortsatte trofasthet. (v. 35) Den dagen kom da også faktisk, da Jesus ble tatt opp fra dem til himmelen, og praksisen med fasting, slik den kan iakttas i Det nye testamente, ble igjen en del av det religiøse livet. (Apg 13:2-3; 14:23; 1 Kor 7:5; 2 Kor 11:27) Jesu videre veiledning i Matt 6 er også verdt å overveie når man studerer den rette anvendelsen av fasting.

En rimelig parallell ville være selskapet etter et bryllup. Brudesvennene eter og har samfunn med brudgommen, men når det nygifte paret har reist bort, vil de vende tilbake til en vanlig rytme av å ete og leve.

Anvendelse: Vær forsiktig med å bedømme åndelighet på grunnlag av ritualisme eller ytre uttrykk. Både innad og utad. Det er mange som kan føle seg utilstrekkelig åndelige fordi de ikke gir like mye som en annen, eller ikke taler med storslått veltalenhet, eller ikke ber i mange timer. Bli ikke nedslått, kjære kristen, for å sammenligne oss selv med oss selv er ikke visdom, og den sjel som faster mange måltider kan gjøre det av helt gale grunner. Det samme gjelder utad. Vær forsiktig med å anse noen som mindre åndelig fordi de ikke leser like mye i Bibelen som du gjør, eller ikke ber like frimodig som du gjør, eller ikke vitner like fritalende som du gjør. Målet for ditt åndelige liv er ikke dine handlinger, men ditt hjertes tilstand.

Slik konfronterer fariseerne Jesus, og Han svarer dem dyktig på en kort, men taushetsbringende måte. Deretter går Han videre med en lignelse.

LIGNELSE – «En lignelse har blitt beskrevet som ‘et ytre symbol på en innvortes virkelighet.’ Videre: ‘dens kraft ligger i den harmoni den fremhever mellom den naturlige og den åndelige verden.’ Bond forklarer i The Master Teacher en lignelse som ‘en retorisk figur som gjennom kontrast og likhet overfører naturens fakta og lover til det åndelige livs vilkår.’ En fortelling som er sann til naturen eller til livet, brukes for å overføre åndelig sannhet til tilhørerens sinn. Søndagsskoleeleven var nær sannheten da hun forklarte en lignelse som ‘en jordisk fortelling med en himmelsk mening.’ Lignelsene viser en forutbestemt harmoni mellom det åndelige og det materielle. Materielle ting brukes til å uttrykke åndelige sannheter og avsløre at naturen er mer enn den synes å være.» (Herbert Lockyer, All the Parables of the Bible, 13.)

II. En innføring av en ny vei. (v. 36-39)

Jesus fortsetter med flere lignelser, og vi må selv utlede deres mening fra sammenhengen. Selv om de er enkle, bærer de likevel en betydelig hemmelighet. Kommentatorene samler ulike synspunkter, men det rådende vitnesbyrd synes å være at Jesus peker på en forandret ordning som Han innfører. Hans nærvær og etterfølgende offer skulle i vesentlig grad forandre den måten Gud omgikk mennesket på. Han ville ikke lenger engasjere seg gjennom skyggen og avstanden i Det gamle testamentes offersystem, men ville heller bo personlig i dem Han gjenføder. Forskjellen ville være påtakelig, og det viser lignelsene.

La oss da se på hvert eksempel og gjøre noen anvendelser om vi kan.

A. Ingen setter lapper av nytt og annerledes tøy inn i et gammelt klesplagg. (v. 36) Visdommen i dette kan lett gå tapt i vårt forbrukssamfunn, men for dem som er kjent med hvordan naturlige fibre oppfører seg mens de eldes og slites, blir lærdommen synlig. Når man tar et stykke bomull eller ull som er ferskt og nytt, ennå ikke innslitt, og setter det som lapp på et gammelt, kjært klesplagg, vil det nye, i prosessen med å bli innslitt, sette den eldre kledningen i fare og gjøre lappen ubrukelig.Slik er det også med en kristendom som blandes med de gamle tradisjonene fra en egen religion. Slik er det også med en tro som forurenses av gjenhengende rester fra de gamle veier.

B. Ingen fyller fersk vin i brukte skinnsekker. (v. 37) Selv om prinsippet er det samme i glassflasker som i den gamle lærstilen, var illustrasjonen mer fremtredende i redskapene fra den tid. Disse «flaskene» var laget av lær eller skinn, mest sannsynlig av geiteskinn.

ISBE har en nyttig oppføring som følger:

«Den opprinnelige flasken blant folkene i Østen var i virkeligheten en sekk gjort av skinn, tanngjort eller utanngjort, av kje, geit, ku, kamel eller bøffel — i de fleste tilfeller trukket av dyret i sin helhet, etter at ben og hode var skåret bort, og som, når den var fylt, på en underlig måte beholdt dyrets form. De skinnene som brukes i dag, uten tvil slik det også var i eldgamle tider, til å oppbevare vann, melk, smør og ost, har håret liggende igjen og er langt fra rene å se på. De som brukes til vin og olje, tanngjøres med eikebark og røyk, en prosess som gir en egen skarphet i smaken til vinen som oppbevares i dem, og som ga opphav til Jesu lignelse om å fylle ny vin i gamle vinsekker (Matt 9:17; Mark 2:22; Luk 5:37). Det forhold at læret bare kunne utvides én gang under gjæringen, og det videre forhold at vinsekkene ble uttørket og lette å sprekke på grunn av røyken og den tørre varmen i tentene og husene, ga poenget til lignelsen:» (ISBE)

Slik ser vi hvordan gjæringsprosessen, som fører fersk vin til å bli gammel vin, kunne sette gamle, innslitte «flasker» i fare.

Slik kunne heller ikke den nye vinen av Ånden og Frelserens lære holdes tilbake i det annet tempels jødedoms gamle sekker.

C. Ny vin krever nye skinnsekker, slik at når den eldes, utvider seg og avgir gass, kan skinnene tøye seg og la saften få puste. (v. 38)

Slik trengte også Det nye testamentes lærdommer og undervisning et nytt kar, den kristne menighet, Kristi legeme, for at det skulle kunne vokse og utvide seg utover de allerede strukne grensene til de ideologiske og teologiske røttene.

D. Jesus illustrerer en sannhet om den menneskelige natur i religionen, ved at Han peker på hvordan et menneske foretrekker det gamle og velkjente fremfor det nye og ferske. (v. 39)

Slik forkastet også jødene på den tid Messias, for Han representerte en forandring i deres system. Nøkkelordet er «sier», for det finnes ingen reell sannhet i påstanden at det gamle er bedre enn det nye, verken når det gjelder vinen eller religionen.

Anvendelse: Det gamle og det nye vil ofte komme i konflikt når åndelige ting står på spill. Vær nøye med å overveie sannheten i evangeliets budskap, selv om det synes nytt og annerledes for din tankegang. Frykt ikke det nye bare fordi du er komfortabel med det gamle. For den nye veien som Jesus bringer, er så mye bedre.

Konklusjon

Fariseerne forstod ikke Jesus og måten Hans disipler oppførte seg på. De var dømmesyke fordi de hadde formet et religiøst system basert på ytre handlinger, med den hensikt at disse handlingene skulle vise deres egen fromhet. Jesus vendte dette systemet på hodet, og la grunnvollen for menighetstidsalderen og et rett forhold til Gud, det vil si et forhold til Ham.

La oss ikke være som fariseerne, som klamrer seg til de opprevne restene av en menneskestyrt religion, men la oss heller omfavne evangeliet og følge Jesus Kristus i dag. Om du ikke har trodd på Jesus, ber jeg deg innstendig om å sette din lit til Kristus. Legg den gamle veien bak deg, og søk Jesus. Om du har trodd på Kristus, og du er født på ny, oppmuntrer jeg deg til å stå fast i den frihet du har i Kristus. La deg ikke binde av ditt kjød og lysten til å prestere.

Søk Kristus i enkelhet. Vandre med Jesus i renhet. Kjenn Gud i klarhet.

Jesus bragte en ny vei å leve med Gud på. Vandre denne veien med Ham i dag.