Er Såkornet Ennå i Låven? Sann Velsignelse Kommer fra Gud

Video

Haggai 2:10–19

Tre måneder etter at de hadde begynt sitt arbeid på templet, ga Gud Haggai et budskap til prestene. De trenger et ord av løfte og påminnelse ved dette viktige vendepunktet.

Gud minner Israel om at Han skal velsigne dem, men Han gjør det med en streng advarsel for å sikre at de erkjenner kilden til den velsignelsen. Israel vil bli velsignet fordi Gud har besluttet å gjøre det. Dette skjer ikke på grunn av noen godhet hos dem selv. Det er faktisk på tross av deres synd. Gud vet at de har en naturlig tendens til å tro at de er spesielle, og at de gjennom sine handlinger har fortjent en velsignelse. Han sørger for at de husker at deres hellighet ikke er av dem selv, men fra Ham. Dessuten befaler Han at de skal overveie eller grunne på dette faktum, slik at når de mottar en velsignelse, identifiserer de rett kilden i Ham.

Gud har velsignet og fortsetter å velsigne oss på åpenbare måter. Likevel bør vi være svært forsiktige med å huske at vår forståelse av enhver velsignelse i våre liv er bygget på Guds godhet, ikke vår egen fortjeneste. Som Israels barn trenger vi å minne oss selv om virkeligheten om vår natur, våre gjerninger, syndens konsekvenser og Guds barmhjertighet. Den snikende naturen i vår stolthet kryper inn og truer med å kvele det gode vi gjør ved å ta æren for det, eller ved å overvurdere vår egen verdi. Gud velsigner sitt folk på grunn av hvem Han er, ikke på grunn av hvem de er.

Dette budskapet som Haggai fremfører til prestene utvikler seg i tre avsnitt.

I. Sannheten om vår hellighet – v. 11–14

Haggai formidler først dette gjennom en illustrasjon fra loven. Gud vil at prestene skal svare Ham «etter loven». Dette er et eksempel på at loven oppfyller en av sine kritiske roller, nemlig den som en oppdrager. (Gal 3:24–25) Gud kommer til å bruke loven til å demonstrere en sannhet om menneskeheten.

A. Kan det hellige kjøttet fra et offer overføre sin hellighet til andre ting?(v. 12; 2 Mos 29:37; 3 Mos 6:27) Nei.

B. Kan en person som er uren gjøre andre ting urene?(v. 13; 3 Mos 5:2) Ja.

C. Illustrasjonen anvendes på folket.(v. 14) De er urene. Både deres henders gjerninger og deres offer til Gud. De kan ikke bli gjort hellige ved å bli forbundet med hellige offer, men de kan og har blitt besmittet.

Sann hellighet er utenfor mennesket. Det er ikke noe vi noen gang kan oppnå på egen hånd. Gud synes å minne dem om at de er syndere, og at fordervelsen er så dypt festet i deres vesen at alt de gjør og rører ved blir fordervet av den. De kan ikke bli gjort rene, rensede, hellige og syndfrie gjennom sin ytre oppførsel.

Det nye testamente fastslår vår syndighet gjennom hele sine sider. (Rom 3:23; 5:12) Budskapet er ganske håpløst, både for israelittene og for oss. Det er fordi løsningen bare noen gang kommer til å bli funnet i Gud! Den velsignelsen resten søkte kunne bare finnes i Gud, ikke i deres egne gjerninger. Frelsen, utfrielsen vi trenger fra synd, død og helvete finnes på samme måte bare i Kristus! Det er ikke gitt noe annet navn blant mennesker ved hvilket vi kan bli frelst. Menneskehetens synds stygghet og håpløshet er noe vi gjør vel i å erkjenne og huske. To anvendelser.

1. Hvis du er ufrelst, må du sette deg ned og komme til rette med virkeligheten av din synd og din manglende evne til å møte Guds rettferdighets standard. Du kan ikke være god nok.

2. Hvis du er frelst, du har trodd på Kristus til frelse og syndenes forlatelse, må du huske at alt godt vi måtte finne i våre liv eller handlinger bare er ved Guds nåde. I meg bor det ikke noe godt.

II. Virkeligheten av vår tidligere skjebne – v. 15–18

Haggai beskriver dommen resten var under på grunn av deres forsømmelse av Gud. Dette er ganske enkelt en påminnelse. Hei, føl dere ikke for sikre på de store tingene dere nå gjør for Gud. Dere kan ikke gjøre disse tingene hellige. Dere kan ikke framstille velsignelser. Bare Gud kan utføre det. Husk, deres handlinger førte til dom.

A. Tenk etter – grunne, meditere, TENK!(v. 15)

B. Mangelen på korn og olje var i deres erindring.(v. 16)

C. Dette var Guds gjerning, likevel unnlot de å vende tilbake til Ham.(v. 17)

D. Tempelets grunnvoll er lagt, TENK ETTER, fremover om alvoret i dette.

Gud vet at de kommer til å være tilbøyelige til å glemme. Han utfordrer dem til å ha i tankene sin tendens til å oppføre seg på en måte som ser ut som om de er uvitende om Guds tukt.

Som Israels barn er vi tilbøyelige til å glemme hensikten med omstendighetene i våre liv. Enten disse tingene er korrigerende, hvor Gud tukter oss, eller om de er en del av Hans forvandlende kraft i våre liv for å gjøre oss lik Jesus. Vi har en tendens til å bli distrahert av våre egne hensikter i livet og gå glipp av hva Han gjør. Derfor bør vi overveie og grunne på Guds gjerning i våre liv. Husk hvor vi var før Han frelste oss. Husk at disse tingene virker sammen for Hans hensikt, og ikke nødvendigvis vår egen.

Så vi ser virkeligheten av vår egen hellighet og virkeligheten av våre omstendigheter. Til slutt ser vi…

III. Kilden til vår nåværende og fremtidige velsignelse – v. 19

Hvis jeg ikke er hellig unntatt i den kapasitet hvor Gud har gjort meg hellig, og dermed ikke har noen evne til å gjøre andre ting hellige, og jeg er avhengig av Gud for min egen hellighet, slik alle andre mennesker også er, og jeg ikke kan forbedre min tilstand, og dessuten trenger å leve ved regelmessig å minne meg selv om hvor jeg kom fra og hva Gud har gjort og gjør for meg, hvordan skal jeg da bli velsignet? Velsignelsen vil komme fra Gud.

A. Såkornet fremdeles i låven. Gud bruker dette retoriske spørsmålet til å svare på israelittenes utfordring. Velsignelsen skal ennå komme.

B. Trærne har ennå ikke båret frukt, men Gud lover velsignelse til resten.

Det synes som om folket har noen spørsmål i sine sinn etter tre måneders arbeid; livet har ikke plutselig blitt bedre. Gud forsikrer dem om at såkornet fremdeles er i låven. Fra denne dag skal de bli velsignet av Gud.

Vi arbeider ikke for Herren på grunn av timelige velsignelser. Vi gjør det rette ikke på grunn av fordelene, men fordi det er rett. Noen ganger har det å gjøre rett ikke synlige resultater. Sjelden har det synlige resultater på kort sikt, og noen ganger ikke engang på lang sikt. Men vi fortsetter. Gud er rettferdig. Hele jordens dommer skal gjøre rett. (1 Mos 18:25) Gud brukte denne strålende illustrasjonen. Såkornet som blir sådd vil bringe frem frukt. Likevel krever det tålmodig flid å se den komme frem. Men den troende kan stole på at vi skal høste det vi sår. (2 Kor 9:6; Gal 6:7)

Konklusjon

Vi ender der vi begynte. Gud velsigner sitt folk basert på sin egen karakter, ikke på grunnlag av sitt folks verdighet. Med Israel betydde dette at til tross for deres år med opprør og forsømmelse av Guds hus, skulle Han velsigne dem fremover. Med kristne betyr det at når vi mottar en velsignelse fra Gud i hvilken som helst form, må vi motta den med ydmykheten til en som er ufortjent. Bare noen få spørsmål for å utfordre våre hjerter i dag.

• Hvis du ikke kjenner Jesus som din Frelser i dag, er sannheten som dette avsnittet fremhever for deg din manglende evne til å gjøre nok til å behage Gud og fortjene Hans gunst. Guds utvalgte folk, med hengiven innsats og strenge regler, kunne ikke gjøre det. De trengte en Messias som ennå skulle komme. For deg trenger du den Frelser som har kommet. Han var Jesus Kristus, og Han døde på korset slik at du kunne bli frelst. Du kan aldri møte Guds hellighets standard. Men Jesus gjorde det, og ved tro kan Jesu rettferdighet bli tilregnet deg.

• Hvis du er en kristen, du har tatt beslutningen om å ta imot Jesus som din Frelser og fullt ut stole på Hans fullbrakte verk, må du huske et par ting. Husk hvor Han førte deg fra. Ikke for å være selvnedsettende eller bli lammet av det, men for å leve med takknemlighet for Guds nåde og barmhjertighet, og en bevissthet om vårt stadige behov for Guds hjelp. For det andre, husk at enhver god ting ved oss kommer fra Ham. Han får all æren fordi uten Ham ville jeg ikke være noe.

Pris Gud for at Han er trofast, for det ville vi sannelig ikke være. Pris Ham, og husk: «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far.» (Jak 1:17)