Guds herlighet i julen – #1Marias lovsan

Lukas 1,46–55

Video

Intro – Det finnes mange betydningsfulle avsnitt av lovprisning i Bibelen. Fra Moses’ sang etter krysningen av Rødehavet (2. Mosebok 15) til Paulus’ stream-of-consciousness-lovprisning av Gud (Romerne 2), gir hver av dem unik innsikt i hvordan vi kan og bør prise Gud. Når vi tenker på julen, med Jesu komme som et barn i en krybbe, er disse store, strømmende lovsanger og erklæringer av Guds godhet kanskje ikke det første som faller oss inn. Men når vi leser teksten, er dette nettopp det menneskene som levde i fortellingen frembrakte. I dag skal vi se på den mest berømte av disse lovprisningene, Marias lovsang.

Declaration: I dette avsnittet erklærer Maria at hun gleder seg i «Gud, min frelser». Teksten åpenbarer at hennes lovprisning og glede i dette var på grunn av hvem Gud er og hva Han har gjort. v. 47

Proposition: Likesom Maria kan og bør du og jeg prise Gud for at Han åpenbarer seg i Jesus Kristus. Denne tiden på året handler helt og fullt om Gud, vår Frelser.

Transition: Maria gav grunnvollen for lovprisningen i versene 46 og 47. Versene 48 til 55 forteller oss innholdet i lovprisningen. Hvorfor priste Maria Gud, og hvorfor bør vi prise Gud?

I. Gud har sett meg – v. 48a

Han har aktet på min stilling. Tenk over hvem Maria var. Hun var ingen! Hun hadde ingen særskilt rolle. Hun var ikke kongelig i den forstand at en trone ventet henne. Men hva roper hun ut etter profetien som Gabriel gav henne og bekreftelsen fra Elisabet? Jeg gleder meg i Gud fordi Han tok hensyn til min tilstand.

Anvendelsen er meget direkte. Du og jeg kan og bør prise Gud fordi Han ser og forstår hvor du er. Han kjenner våre sorger og vår smerte.

(Jes 53,3; Fil 2,8; Hebr 4,15 – Bibelen 88/07):

• «foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom…» (Jes 53,3)

• «han ydmyket seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.» (Fil 2,8)

• «For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medfølelse med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.» (Hebr 4,15)

Han ser deg. Han kjenner deg. Det finnes et rop etter identitet i vår vestlige kultur. Det finnes dette dype søk etter mening i livet. Mye av det springer tilbake til dette svært menneskelige ønsket om å bli sett og kjent. Å bli forstått.

Maria priste Gud fordi Han så og kjente henne. Du kan prise Gud fordi Han kjenner og ser deg.

Ikke bare priste Maria Gud fordi Han så hennes tilstand, men hun priste Gud fordi…

II. Gud har opphøyd meg – v. 48b

Fra nå av og til evig tid har Maria nå en særskilt plass. Hun var det menneskelige mor til selve Guds Sønn. Hun alene fikk den rollen. Hun har virkelig en spesiell plass, og den plassen blir hedret hver gang noen gjenforteller og formidler julefortellingen.

MERK: Vi trenger ikke gå utover teksten for å hedre Maria. Hun var en hellig og dydig kvinne, Jesu mor. Å anerkjenne og respektere henne for hennes rolle og hennes ord kan alt sammen gjøres uten å skape en særskilt naturkategori for henne.

Likesom Maria priste Gud for å løfte henne opp, bør også du prise Gud for at Han løfter deg opp. Dersom du har tatt imot Kristus og blitt født på ny, forteller Bibelen oss at Han har ført oss opp av den dype grøft av synd og død og stilt våre føtter på frelsens klippe.

(Sal 40,2; 2 Sam 22,47 – Bibelen 88/07):

• «Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype hjørmyr. Han satte mine føtter på en klippe og gjorde mine trinn faste.» (Sal 40,3 i 88/07-nummerering)

• «Herren leve! Lovet være min klippe! Opphøyd være Gud, min frelses Gud.» (2 Sam 22,47)

Pris Gud, du er ikke lenger det gamle mennesket.

Så, Maria priste Gud, hun gledet seg i Ham fordi Han så hennes tilstand, Han opphøyet hennes stilling, og Han gjorde store ting for henne…

III. Gud har gjort store ting mot meg – v. 49a

Han har gjort henne til den som skulle bære fram Gud-mennesket Kristus Jesus. Hun skulle bære og føde verdens Frelser. Hun hadde ingen evne til å få dette til å skje. Visst kunne hun få barn, men det fantes ingenting iboende i henne som gjorde henne verdig til å være Jesu mor. Gud gjorde dette. Hun erkjenner dette og priser i stor ydmykhet Gud for det Han har gjort.

Det finnes en parallell til det Gud har gjort i å frelse og hellige deg og meg. Dersom du er frelst, sier Bibelen at du er kalt, rettferdiggjort og helliggjort.(Rom 8; Hebr 10,10 – Bibelen 88/07):

• «Men alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.» (Rom 8,14; hele kapitlet utvikler kallet, rettferdiggjørelsen og herliggjørelsen)

• «Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.» (Hebr 10,10)

Rettferdiggjørelse er å bli gjort rettferdig for Gud. Renset fra synd og skyld.

Helliggjørelse er å bli satt til side for Mesterens bruk.

Rettferdiggjørelse er one-and-done — en gang for alle. Guds doms hammer har falt, og du er blitt erklært rettferdig dersom du har satt alene din lit til Kristus for frelse. Helliggjørelse er både en erklæring og en pågående prosess.(Hebr 2,11; 2 Tim 2,21 – Bibelen 88/07):

• «For både han som helliger, og de som blir helliget, har alle samme opphav.» (Hebr 2,11)

• «Er da noen ren og holder seg borte fra disse, da blir han et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, satt i stand til all god gjerning.» (2 Tim 2,21)

Begge deler er Guds verk. Vi er dem vi er fordi Gud i sin nåde har besluttet å åpne oss opp. Dette var apostelen Paulus’ vitnesbyrd.(1 Kor 15,10 – Bibelen 88/07):

• «Men av Guds nåde er jeg det jeg er.»

Det er den rette sinnelag for enhver som ydmykt vil tjene Herren. Jeg er ikke stor. Han er stor. Likesom Gud gjorde store ting mot og for Maria, har Han gjort og vil Han gjøre store ting mot og for deg og meg.

Så vi bør prise Gud fordi Han ser vår tilstand, opphøyer oss fra synden og gjør store ting for oss i rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen. Det neste prisverdige Maria løfter fram, er Guds hellighet.

IV. Gud er hellig – v. 49b

Det er med et drag av undring at Maria knytter slutten av vers 49 sammen med denne erklæringen: «og hellig er hans navn.» Hans navn er rent. Det er annerledes. Det er rent og uten plett. Det er ikke et alminnelig navn som skal slenges omkring som så mye trash talk. Guds navn er rent og hellig fordi Han som bærer navnet, er hellig.

Vi har mistet ærefrykten i vår tid for Jesu og Guds hellige navn. De sterke trekkene ved våre juletradisjoner gjør at vi mister av syne storheten og renheten til Frelseren som ble født. Mange vil ikke sitte stille med Guds hellighet fordi vår samvittighet vitner om hvor langt vi har fallet.(Rom 3,23 – Bibelen 88/07):

• «for alle har syndet og mangler Guds herlighet.»

Så mye eksisterer for å distrahere oss. Husk å sitte stille og tenke over Guds hellighet.

Pris Gud fordi Han er hellig. Ikke bare er Han hellig, men Han også…

V. Gud rekker meg miskunn når jeg frykter Ham – v. 50

Maria priser Gud for Hans miskunn. Guds miskunn er synlig i at menneskets naturlige fall i sin syndige tilstand er blitt holdt tilbake. Gud hedret Maria fordi hun fryktet og æret sin Gud.

Gud rekker meg miskunn når jeg frykter Ham. Jeg må erkjenne begge sider av dette og holde dem adskilt. Jeg frykter ikke Gud for å fortjene miskunn, for jeg kan ikke fortjene den. Jeg ærer og høyakter Ham fordi det er rett. Han rekker miskunn fordi Han vil.(Rom 9,15 – Bibelen 88/07):

• «For han sier til Moses: Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig mot, og miskunne meg over den jeg miskunner meg over.»

Pris Gud for Hans miskunn.

VI. Gud står meg imot når jeg er stolt – v. 51

Bibelen legger dette fram som et grunnleggende livsprinsipp: Gud står de stolte imot.(Ordsp 3,34; Jak 4,6 – Bibelen 88/07):

• «Spottere spotter han, men de ydmyke gir han nåde.» (Ordsp 3,34)

• «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» (Jak 4,6)

Her vitner Maria om at Han sprer de stolte og drar dem ned.

To måter vi kan bli oppmuntret av dette på, er at:A) de stolte skal ikke lykkes, ogB) vi vil bli tuktet dersom vi er stolte.

Vi kan prise Gud fordi Han, ved å komme til jorden og ydmyke seg på den måten Han gjorde, gav oss det fullkomne eksempel. La oss da være ydmyke og være takknemlige når Gud velger å hjelpe oss.

Den neste delen utvikler den tanken videre…

VII. Gud styrker meg når jeg er ydmyk – v. 52

Maria var en ringe person. De som ville ha følt seg verdige til å være Jesu mor, Jesu familie, ble ikke gitt den muligheten. Gud valgte den ydmyke jomfruen Maria.

Dette er en gjentakelse av den forrige sannheten. Gud står de stolte imot, men Han gir nåde til de ydmyke. Vi må være ydmyke både i vårt sinnelag og i vår lovprisning.(1 Pet 5,5 – Bibelen 88/07):

• «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.»

Gud opphøyer oss ikke for vår egen skyld. Han gjør det for sin egen herlighet og sine egne hensikter.

VIII. Gud metter meg når jeg er hungrig – v. 53

Maria priser Gud for at Han gir den hungrige det han trenger. Dette fortsetter temaet at Gud bryr seg om de ringe, nedbøyde og fattige. Ved å komme til jorden sørget Han for våre mest grunnleggende behov.

Han har både fysisk og åndelig mat for de nødstilte.(Sal 37,25 – Bibelen 88/07):

• «Jeg har vært ung og er blitt gammel, men aldri har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans barn gå etter brød.»

De som ikke erkjenner sitt behov for åndelig mat, blir ofte stående uten åndelig tilfredsstillelse. Det er dem som kjenner sitt behov Gud gir nåde.

Legg merke til dette temaet av ydmykhet og nåde.

IX. Gud holder sitt ord for meg – v. 54–55

Maria fremhever at Gud har hjulpet Israel ved å sende Jesus. Ved å komme i kjød gjennom Maria, oppfylte Gud sitt løfte, ikke bare til Adam og Eva i hagen, men til Abraham og alle Israels barn. Han har hjulpet og støttet Israel, sitt folk, på grunn av miskunn og sitt Ord.

Vi kan prise Gud fordi Han husker de løfter Han har gitt i sitt Ord om frelse og forløsning. Gud lovet å sende en Frelser, og Han har gjort det. Han lovet å gi en vei for mennesket å bli frelst og fri fra synd. Jesus var og er den veien.

Pris Gud for at Han holder sitt ord og har gitt en Frelser. Må vi alltid minnes i juletiden at Gud bør prises og herliggjøres for alt Han har gjort og fortsetter å gjøre.

Konklusjon

Mye av vår anvendelse i dag kan reduseres til en enkel tanke: Pris Gud for alt det Han har gjort for meg. Når vi tenker på julen og Jesu komme, er det startpunktet for Gud i kjød som gjør verket som betyr at jeg er frelst fra synd og død. Pris Ham for det. Den kristne Gud har gjort store ting for deg, og Han fortjener din lovprisning.

Kanskje du ser på, og du kjenner ikke Jesus som din Frelser. Kanskje selve ideen om at Gud fortjener lovprisning for det Han har gjort i ditt liv, er fremmed for deg, fordi du ennå ikke har tatt det første skrittet med å tro på Herren Jesus Kristus. Hvis det er deg, tro på Ham i dag. Bli født på ny. Se, i dag er frelsens dag. Da kan også du synge denne sangen sammen med Maria og herliggjøre Gud i juletiden.