Han kom gjennom hele landet: Forkynnelsen til Johannes Døperen - Del 2 - Lukas 3:1-20

Video English

Folket gikk nå i forventning, og i sitt hjerte grunnet alle på om Johannes kanskje skulle være Messias- Da svarte Johannes dem alle og sa: Jeg døper dere med vann, men han kommer som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse skoremmen hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild. Han har sin kasteskovl i hånden for å rense sin treskeplass og samle hveten i låven. Men agnene skal han brenne opp med uslokkelig ild. Han ga også mange andre formaninger til folket, og forkynte evangeliet for dem. Men fjerdingsfyrsten Herodes ble refset av ham på grunn av sin brorkone Herodias, og for alt det onde Herodes hadde gjort. Han la da også dette til alt det andre, at han kastet Johannes i fengsel. Men fjerdingsfyrsten Herodes ble refset av ham på grunn av sin brorkone Herodias, og for alt det onde Herodes hadde gjort. (Lk 3:15-20)

For to uker siden begynte vi å tale om Johannes Døperen og hans forkynnelse. Vi dekket de første tre kjennetegn ved Johannes’ forkynnelse, og hvordan de bør forholde seg til deg og meg. Denne lukaniske fortellingen fortsetter i dag med de gjenværende kjennetegn ved Johannes Døperens forkynnelse. Nok en gang ser vi til teksten for å fastslå forfatterens poeng. En sidebemerkning, men en som er kritisk å merke seg om forkynnelse, er at den alltid bør være fokusert på teksten. I dette tilfellet ønsker vi å fremheve kjennetegnene ved Johannes’ forkynnelse fordi det er det Lukas fremhever.

Vi nevnte tidligere Johannes’ utrolige karakter og noen av hans særegenheter. Han bar grove, hjemmespunne klær; han spiste gresshopper og vill honning. Selv om vi ønsker å trekke anvendelse fra trekkene ved hans forkynnelse, kan vi være takknemlige for at vi ikke er kalt til det liv i streng avholdenhet som Johannes levde. Men, når vi legger til side denne forsakelsen eller isolasjonen, ønsker vi likevel å etterligne noen av elementene i Johannes’ forkynnelse.

Det er seks kjennetegn ved Johannes’ forkynnelse som finnes i vår tekst, og i dag skal vi se på de siste tre. Husk at Johannes nettopp har avsluttet med å gi noen meget praktiske råd, og nå skal han gå inn i det område å opphøye Jesus på en fokusert måte.

Ved slutten av det forrige avsnittet hadde Johannes gitt folket spesifikke anvisninger som eksempler på frukter som var bevis på deres omvendelse. På grunn av hans store kraft og forkynnelse begynte folk å tenke at Johannes faktisk kunne være Messias.

I. Johannes’ forkynnelse var fokusert på å opphøye Jesus – v. 15–17Da folket begynte å undre seg over om Johannes var Messias, satte han dem på rett spor ved å forkynne om Jesus.

A. Han fremhever Jesu herlighet. «Det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse skoremmen hans.» Tenk på det et øyeblikk. Hva er din holdning til Jesus? Er det en som anerkjenner hans overlegenhet? Hans guddommelighet?

B. Han profeterer Jesu styre og dom. (v. 16–17) Det synes for meg å være to anvendelser som Johannes gjør overfor sine tilhørere. Noen skulle bli døpt av Jesus med Den Hellige Ånd og ild, for å samles til Frelseren, og andre skulle renses bort, brennes med en ild som ikke kan slukkes. Hentydninger til Jesu senere forkynnelse er til stede, idet Johannes betrakter fremtiden til dem som tror på Kristus og dem som ikke gjør det.

1.   De som tror, skal bli døpt med a) Den Hellige Ånd og b) ild. La oss betrakte begge deler. Først, dåpen med Den Hellige Ånd. Det finnes en mangfoldighet av oppfatninger, men med dåpen i Den Hellige Ånd tror jeg Johannes henviser både til utgytelsen av Den Hellige Ånd på pinse og til den påfølgende iboen av Den Hellige Ånd i den troende. Apostlenes gjerninger 2 nedtegner det første tilfellet, og resten av Det nye testamente tar for gitt at Den Hellige Ånd er gitt til de troende. Dåpen med ild kan henvise til de kløvede ildtunger i Apostlenes gjerninger 2. Poole følger denne tanken. Pulpit knytter mer korrekt denne dåpen til en rensende dåp eller ild. Jeg mener det er passende å utvide betydningen til de ildprøver i trengsel som Jesus advarte oss om, Peter skrev om, og Jakob oppmuntret de troende om. («Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har seiret over verden.» Joh 16:33; «for at deres prøvede tro, som er langt mer kostelig enn det forgjengelige gull som lutres ved ild, må bli funnet til pris og herlighet og ære når Jesus Kristus åpenbares.» 1 Pet 1:7; «Mine kjære! Undre dere ikke over den ildprøve som kommer over dere til prøvelse, som om det hendte dere noe underlig.» 1 Pet 4:12; «Hold det for bare glede, mine brødre, når dere kommer i alle slags prøvelser,» Jak 1:2) De prøvelser vi møter, er under vår Herres kontroll og ledelse, for å gjøre oss mer lik ham. Noen ganger er de ildfulle, men de er bestemt til å lutre oss til Jesu bilde.

2.   Den andre gruppen som nevnes, er agnene, skilt fra hveten og brent opp. Jesus benyttet et lignende bilde da han talte om lignelsen om hveten og ugresset (Matteus 13:24–43). Det skal komme en tid da verden blir dømt av Herren, og de som ikke har trodd på ham, skal bli tatt bort. De skal bli dømt, og for den dom er det ingen ende.

Johannes sørget for at folk visste at han ikke var Kristus, og at Kristi dom ikke ville etterlate noen tvil.

ANVENDELSE:

1.   Ær Jesus. Det finnes en fristelse til å la det gode som Gud fører inn i våre liv, oppblåse våre egoer. Dette gjelder særlig forkynnere, men det kan også gjelde kristne. Noen ganger skjer det ved dem som vi har tjent. Johannes stanset det straks. Vær oppmerksom: når noen roser deg for det du er eller det du gjør, pek dem tilbake på Jesus, og vend ditt eget hjerte tilbake til ham. Sørg for at vi gir Jesus æren.

2.   Vær oppmerksom, dommens dager kommer. Kristne, dette liv er forberedelse, og således kan vi med Åndens hjelp holde ut og tjene. For den vantro kan det være liten forskjell i dette liv, men det neste liv kommer. Sørg for at du er blant hveten på Guds mark, for agnene og ugresset skal bli gjort ende på.

Dette handler ikke om oss. Det handler helt og fullt om Jesus. Opphøy ham slik Johannes gjorde. Ikke bare opphøyet Johannes’ forkynnelse Jesus, men…

II. Johannes’ forkynnelse strakte seg til mange saker – v. 18Lukas lar det være underdrevet, nærmest en fotnote, men Johannes’ forkynnelsestjeneste, selv om den var kort, var åpenbart vidtrekkende og hadde en betydelig innvirkning utover denne korte oversikten.

ANVENDELSE: 

Det er populært i dag å foreslå at forkynnere og kristne ikke bør ha dogmatiske standpunkter i saker på grunn av sin tro. Du skal ikke være imot noe fordi den kristnes standpunkt er imot det, men heller fordi det er universelt dårlig. Som om vi kan fastslå hva som er godt og ondt ved konsensus.

Sannheten er at det kristne verdensbildet vil forme og påvirke hvert område av livet. Å være en kristen er ikke et merke festet på jakken til ditt foretrukne verdensbilde. Det er en altomfattende livsvei.

Alle forplikter seg til et sett av idealer, og disse idealene vil gjennomtrenge hvert område av deres liv. Kristne idealer vil gjøre det samme, og ja, de må gjøre det. Den kristne som ikke lar sine kristne verdier forme og informere sine meninger, er en kristen kun av navn. Den kristne som underordner hvert område av sitt liv under Skriftens lære på en helhetlig måte, er trofast. La deg ikke motløse av kritikken fra dem med en blodfattig tro. La deg ikke bedra av din oppstigende filosofi til å ignorere bibelske sannheter. Slik Johannes’ forkynnelse nådde ut og berørte «mange ting», slik bør også din kristendom nå ut og påvirke mange ting.

Ikke bare strakte Johannes’ forkynnelse seg til mange saker, men legg til slutt merke til at…

III. Johannes’ forkynnelse var belastet med konsekvenser – v. 19–20

Johannes forkynte ikke uten en kostnad.

A. Han talte imot lederens synd – v. 19

B. Han var både spesifikk og omfattende – v. 19Den synd som først var den allment anerkjente synden hor begått ved å gifte seg med sin svigerinne, og for det andre alle de onde gjerninger Herodes hadde gjort.

Dette er Herodes Antipas slik han er identifisert av Josefus, og som Pulpit bemerker var en «foraktet oppkrever av romersk skatt, (en) grov frilans eller leiesoldat, (en) navnløs legionær av Roma» og at Johannes verbalt «angrep (ham) for hans onde liv og hans utsvevende overdrivelser.»

Det var således etter tilskyndelse fra Herodias, som tydelig hatet Johannes for hans frimodige fordømmelse, at Herodes til slutt fikk ham henrettet. (Mark 6)

C. Han ble straffet for sin trofasthet – v. 20

ANVENDELSE: 

Legg merke til at lydighet mot de styrende myndigheter og et ønske om å leve i fred ikke fritar den kristne fra å tale sannhet. («Jeg formaner da framfor alle ting at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takksigelser for alle mennesker,» 1 Tim 2:1; «Hver sjel skal underordne seg de myndigheter som har makt,» Rom 13) Johannes forkynte frimodig sannheten og syndens villfarelse. Når nasjonens leder spotter himmelens Gud og gjør narr av Frelseren, bør kristne ikke bare bli vrede, de bør heller ikke gjøre noe skinn av å fordømme slik synd åpent. Den kristne forkynner, som på en eller annen måte følger i Johannes Døperens fotspor, har desto større plikt til å fordømme slik ondskap når den blir vist. Legg merke til at Johannes ble akseptert og gjerne hørt ved Herodes’ hoff. («for Herodes fryktet Johannes, da han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og holdt sin hånd over ham. Og når han hørte ham, ble han meget rådvill, og han hørte ham gjerne.» Mark 6:20) De som har lederes øre, har et ansvar for å tale deres synd imot.

Det er en kostnad ved å tale sannheten. Det er konsekvenser når vi er ærlige. Selv om vi til tider ønsker å unngå dem, kommer det å ha rett og å være lydig mot Guds Ord noen ganger med en kostnad. Måtte vi være like frimodige som Johannes når vi står ansikt til ansikt med slike konsekvenser. Videre bør vi fatte mot ved at det onde som gjøres mot oss for sannhetens skyld, ikke vil bli uhevnet. Som Matteus Henry en gang sa:

«De som skader Guds trofaste tjenere, legger enda større skyld til sine andre synder.»

Slik var det også med Herodes og Johannes.

Konklusjon

Avslutningsvis har vi disse tre enkle anvendelsene å huske.

1.   Ær Jesus. Med ditt liv. Med din lovprisning. Ved enhver anledning som byr seg.

2.   Forplikt deg til sannheten. Lær den, tro den. Vit at den går langt utover det å gå i kirke og ha en vag følelse av kjærlighet. Hvert område av ditt liv bør bli påvirket av din tro på Jesus.

3.   Forkynn sannheten. Vær ikke redd for å legge den frem. Vi ønsker ikke å være uforstandige eller ufølsomme i vår formidling av sannheten, men la oss ikke skjule oss fra frimodig forkynnelse under skinn av klokskap, når det i virkeligheten er feighet.

Johannes Døperen var en mønsterprofet. Nei, vi er ikke profeter i dag, men kjennetegnene ved hans forkynnelse er likevel passende og riktige kjennetegn for Kristi etterfølger. Strebe etter å være den slags kristen som Johannes ville vært.