Hvem har forhekset dere – Dårskap, bedrag og Kristi evangelium - Galaterne 3:1

Galaterne 3:1

«Dere tåpelige galatere! Hvem har forhekset dere, så dere ikke vil lyde sannheten, dere som har fått Jesus Kristus malt ut for øynene på dere som den korsfestede?»

Vi ser i dag på den mest læreméssig tunge delen av Paulus’ brev til galaterne. Så langt i brevets kontekst har han gitt dem en ganske solid påminnelse om hvem han er og hans legitimasjon som apostel. (Gal 1) Han har gjentatt sin vilje og myndighet til å irettesette de andre apostlene. (Gal 2) Han brukte kapittel én og to til å gjøre dette uttrykkelig klart på en rekke måter. Nå, under Den Hellige Ånds inspirasjon, skal han konfrontere den læreméssige infeksjon og sykdom i de galatérske menighetene. Han gjør dette i det vi kaller ti avsnitt gjennom kapittel tre og fire. Det første avsnittet vi vil se på er i versene en til fem.

ERKLÆRING: Paulus begynner denne delen av boken med en kraftig irettesettelse og refselse. Han tar for seg folkets synd, bedragets og løgnenes vesen hos dem som hadde trengt inn, og troende menneskenes mangel på fokus – eller glemsel. Legg merke til salven som åpner kapittelet.

«Dere tåpelige galatere…» Tåpelighet er synd. Å være en tåpe er å leve i synd. Dette er en av Paulus’ anklager.

«Hvem har forhekset dere…» «Forhekset» er bedrag, løgn og fortryllelse. Galaterne hadde blitt bedratt!

«dere som har fått Jesus Kristus malt ut for øynene på dere som den korsfestede?» Vi vil utvikle dette nærmere, men i korthet dreier det seg om at galaterne tydelig hadde fått lære og hadde kommet til å kjenne Kristus og evangeliet, og nå tilsynelatende har glemt den sannheten.

TESER: Det er selvsagt noen store lærdommer for oss her i dag, og dersom vi kan gripe dybden i Paulus’ refselse, kan vi kanskje bli bevart fra våre egne feil fremover.

Som Salmenes bok sier oss – som Ordspørakenes bok forteller oss,

Ordspørakenes bok 12:15

«En tåpes vei er rett i hans egne øyne, men den som hører på råd, er vis.»

Ordspørakenes bok 15:5

«En tåpe forakter sin fars tukt, men den som tar hensyn til refs, er klok.»

Ordspørakenes bok 17:10

«En irettesettelse trenger dypere inn i den kloke enn hundre slag i en tåpe.»

La oss gjøre vel og gi akt på Skriftens ord.

OVERGANG: Det er tre deler i denne prekenen i dag. Vi har allerede antydet dem. De er de delene som også utfyller tittelen vår: 1) Dårskap, 2) bedrag og 3) Kristi evangelium. La oss så se og ta til oss en advarsel fra anklagen om dårskap.

I. Dårskap (v. 1)

Paulus var ikke en mann som valgte ordene sine med forsiktighet eller sparte på krutet. Han gikk ikke skjønnsomt frem overfor disse brødrene og søstrene i Kristus. «Dere tåpelige galatere!» – så utbryter han! Disse brethren som han elsket inderlig, og som elsket ham, refs as tåpers! (Gal 4:19–20; 4:15) Dette er en alvorlig refselse! Den ble absolutt ikke skrevet uten at man hadde tenkt på alvoret i den. Jesus selv advarte mot å kalle en bror en tåpe i Matteus 5. Likevel fastslår Paulus uten forbehold at galaterne er tåpelige. Hva, kan vi spørre, er tåpers og tåpelig adferd generelt, som med rimelighet kan anvendes på de galatérske troende, og på dem i dag som også ville falle i denne feilen?

A. En tro på fullkommenhet ved gjerninger er tåpelig. (v. 3)

«Gjørt fullkommen»^[1] – tanken er en fullkommengjøring, en fullføring, en fullstændighet. Som en håndverker som fortsetter å barbere lag av prosjektet sitt for å få det akkurat riktig. Som en kokk som fortsetter å justere hver eneste detalj av en bestemt rett til den er ferdig. Vi, som troende i Kristus, vil en dag være fullkomment ferdiggjort! Vi vil være fullførte kar; fullt ut raffinerte i Pottemakérens hender. Men alt det arbeidet er ikke gjort av oss; det er gjort av den store Håndverkeren. Vi er trygge på at «han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.» (Fil 1:6)

Troen på at vi kan vokse og bli fullførte i rettferdighet, hellighet og åndelig modenhet, bortsett fra Kristi verk i oss, er dårskap! Dårskap som galaterne var skyldige i, og som vi også kan være skyldige i.

B. Ulydighet er dårskap.

1.   Dette fastslås av Samuel i 1. Samuel 13:13: «… Samuel sa til Saul: Du har handlet tåpelig; du holdt ikke det budet Herren din Gud bød deg…»

2.   Jesus sier dette om enhver som ikke holder Hans bud. (Matt 7:24–27)

3.   Galaterne er ulydige mot hele evangeliet. (2. Tess 1:8; 1. Pet 4:17) De er ikke trygge på det, de er ikke enige i det, de har ikke tillit til det! Dette finnes i frasen «så dere ikke vil lyde sannheten.»

Hva er denne sannheten? John Gill forklarte det på denne måten:

«Med ‘sannheten’ menes enten hele evangeliet… eller særlig læren om rettferdiggjørelse ved Kristi rettferdighet, som er den sannheten apostelen fastsetter, og som disse galaterne syntes å vike fra, under de falske lærernes innflytelse.»^[2]

En annen kommentator, Matthew Henry, sa:

«det vil si, de holdt seg ikke til evangeliets måte for rettferdiggjørelse, som de hadde blitt undervist i, og som de hadde bekjent å omfavne.»^[3]

Evangeliet er frelse ved tro gjennom nåde alene, ved Kristi blod og kraft alene. Videre gjelder dette også vår progressive vekst i helliggjørelse! Dette er den delen galaterne var ulydige mot, for de la til gjerninger som nødvendige for prosessen fremfor som et produkt av den. Dette er resultatet av deres «fortryls se.»

C. Vantro er dårskap.

Idet Jesus samtaler med disiplene på veien til Emmaus, sier Han til dem: «Dere tåper, trege til å tro alt det som profetene har talt!» (Luk 24:25) Disse disiplene refs og kalles tåper av den dyrebare Herre for deres vantro på alt profetene har sagt.

Galaterne er ikke vantro på den samme måten, for de trodde bestemt på Kristus alene til frelse, men når det gjaldt å modnes, bli fullkomne og stå i rettferdighet for Gud, satte de sin lit til loven og sin egen evne. Deres vantro var en vantro på helliggjørelse ved Kristus.

D. Å leve uten passende omsorg er dårskap.

Vi minnes om historien om Guds refselse av en rik mann som manglet et evig perspektiv. (Luk 12:16–21) Jesus sa at Gud kalte den rike mannen en tåpe for ikke å samle evig skatt og i stedet være opptatt av jordiske ting. Han hadde intet evig perspektiv.

I Efeserne 5 formaner Den Hellige Ånd oss til å «vandre varsomt,» det vil si å leve, eller oppføre seg akkurat slik man bør, flittig og forsiktig, og se seg om for ikke å skride inn i «mørkeets ufruktbare gjerninger,» for å vandre annerledes er å være tåpelig! (Ef 5:11; 5:15)

Anvend: La oss da ta vare på, som anvendelse, at vi ikke finner oss selv i tåpelig adferd. La oss ta vare på å 1) leve med passende omsorg for evigheten. Å 2) tro på Guds kraft «å både ville og gjøre etter sin gode vilje» i oss, og å være 3) lydige mot evangeliets sannheter og Guds Ord. (Fil 2:13)

Det andre vi ønsker å se på i disse versene er bedrags-faktoren.

II. Bedrag

«Hvem har forhekset dere?» spør Paulus. Hvem har fortryllet eller fascinert dere med sin falske lære? Hvem har fanget din oppmerksomhet? Hvem har avledet og bedratt dere med «et annet evangelium»? Hvem har kastet dere hit og dit og båret dere om med enhver lærevinds? Hvem har bedratt dere med listig list? Paulus gjentar denne spørrerekken gjennom hele brevet. (Gal 1:6; 4:9; 5:7–8)

Paulus gjør det klart gjennom dette språket at galaterne ikke har steget opp. De har ikke plutselig «funnet sannheten.» De har ikke nådd eller samlet ny og bedre kunnskap som andre en gang var i mørke om. De har blitt bedratt!!

Vi advares gjennom hele Bibelen om å vokte oss for dem som lærer feil og bedrår.

A. Vi advares av Jesus. (Matt 7:15–20; 24:24; Mark 13:22)

Vi skal prøve en lærer/forkynneres frukt og skjelne om han taler sant. Stemmer det han presenterer overens med Bibelen? Følger det gode etter ham? Hva høstes av hans lære? Er det dårlig, er det noe galt med budskapet. Når Jesus kommer tilbake, er det ingen som vil miste det. La deg ikke bli bedratt i mellomtiden.

Vi advares om falsk lære og bedrag av Jesus. Vi advares også av det…

B. Vi advares av Paulus. (2. Kor 11:3; 11:12–15; Ef 4:11–14; 1. Tim 1:5–7; 4:1–3; 2. Tim 4:2–4; Tit 1:10–11)

C. Vi advares av Peter. (2. Pet 2:9–19)

Anvend: Vi møter en listig fiende. Selv om det ville være mye enklere dersom vi kunne gå vår bekymringsløse kristne vei med liten eller ingen bekymring for dem som ville gjøre oss vondt, må vi alltid være på vakt mot svik og løgner, selv blant dem som bekjenner seg som kristne.

Ut fra vårt tekststed ser vi altså dårskap, bedrag, og til slutt Kristi evangelium.

III. Kristi evangelium.

Den siste delen av vers én er Paulus som igjen refererer til evangeliet og gjør det til hovedsåken. Legg merke til hva han sier: «dere som har fått Jesus Kristus malt ut for øynene på dere som den korsfestede?» «Malt ut»^[4] har tanken om noe som er tydelig, eller klart sett og forstått! Overalt hvor Paulus gikk, forkynte han evangeliet. 1. Korinterbrev illustrerer dette best. I det brevet legger han frem hvordan han forkynte.

A. Han forkynte Kristus korsfestet. (1. Kor 1:22–24)

B. Han forkynte Kristus utelukkende. (1. Kor 2:1–2)

C. Han forkynte Kristus oppstanden og tilbakekommende. (1. Kor 15:1–4)

Dette er evangeliet som Paulus forkynte og som vi tror.

Selv om det selvfølgelig er sant at Paulus hadde nådd med evangeliet blant galaterne, hadde de den ytterligere privilegiet å være på et forståelsesnivå som var ett skritt bedre. På grunn av Paulus’ tid blant dem, hadde de Kristus klart fastsatt foran seg, og det er det Paulus gjør saken av.

Som Sorenson påpekte:

«Mens han var blant dem, hadde Paulus så levende forkynt Kristus at Kristus var avbildet foran dem. De hadde hørt sannheten, men hadde veket fra den.»^[5]

Nok en gang siterer jeg Gill i det han sier:

«Nå var dette en forverring av deres svakhet og dårskap, at etter en så klar forkynnelse og et så klart syn på evangeliet og Kristus i det, at de i den minste grad skulle vike fra det.»^[6]

Kristus hadde blitt klart forkynt, men de lot dårskap og bedrag infisere deres tenkning.

Hvilken kraftig advarsel dette står som for oss. Enden på dårskap og bedrag er korrumpering av selve det evangeliet vi hevder å tro og forkynne! Ikke enhver detalj i liv og tro er avgjørende for å stå fast på evangeliet, men vi bør ta oss tid til å overveie hvert eneste forhold for å være sikre på om det er det eller ikke. Når vi har grepet evangeliets betydning for en gitt sannhet, må vi holde fast som en bulldog og aldri slippe!

KONKLUSJON

I konklusjonen i dag har vi sett den store faren ved dårskap og hvor lett vi kan bli bedratt. La oss da stille noen spørsmål.

–      Er vi tåpelige? I vår vantro? I vår livsførelse? Løser vi inn tiden slik vi har tenkt på med vårt tema? Er vi ulydige mot Ordet? Har Gud vist oss noe vi er uunderdanige overfor? Stoler vi på våre gjerninger for å fremme vår vandring og vårt åndelige liv med Gud?

–      Har vi blitt bedratt? Er vi årvåkne? Er vi bevisste på hvor populære mennesker og kulturelle bevægelser avviker fra Skriftene? Eller kanskje viktigere: er vi bevisste på hvor de vi liker å lytte til og lese etter avviker fra Bibelen? Er vi lydige mot evangeliets sannhet?

–      Stoler vi på Kristus, og Kristus alene, for vår frelse og fullkommengjørelse?

Jeg ber om at vi gjør det, og må enhver av oss prøve sitt eget hjerte i dag.

^[1]Strong's G2005

^[2]John Gill, Exposition of the Old and New Testaments, «Gal 3:1.»

^[3]Matthew Henry, Commentary on the Whole Bible, «Gal 3:1.»

^[4]Strongs G4270

^[5]David Sorenson, Understanding the Bible, «Gal 3:1»

^[6]John Gill, Exposition of the Old and New Testaments, «Gal 3:1.»