Livet kom tilbake til gutten fra Sjunem

Video

2. Kongebok 4:8-37

INNLEDNING/GJENNOMGANG:

Takk for sist og velkomen tilbake. Siste uke så vi på de første sju versene og på Guds mirakel med olje til enken etter en av profetene. Hun hadde et stort behov og var i ferd med å miste sine to sønner, men Gud sørget for henne på en mirakuløs måte og brukte Elisja til å gi instruksjonene.

Denne uken skal vi se på en fortelling hvor Elisja er mer direkte involvert, og vi skal se hvordan Gud fortsetter å virke gjennom profeten for å sørge.

ERKLÆRING:

Det synes som om hovedtemaene i dette kapitlet er trofasthet mot Gud (v. 8-17), vekst i tro gjennom prøvelser (v. 17, 27, 37), og bønnens kraft (v. 29-35). Sjunamitten er trofast mot sin Gud og hans mann, og som følge av hennes trofasthet blir hun velsignet. Men denne velsignelsen leder til slutt til en stor prøve på hennes tro til Gud, og hun vokser i tro gjennom denne prøven. Dessuten blir bønnens kraft til Gud demonstrert, idet når den unge gutten blir oppreist fra de døde, er det ikke Elisja selv eller hans gjenstand som gjør det, men Gud, til hvem Elisja ba.

HOVEDPOENG:

Så da, det er tre store punkter til anvendelse vi vil trekke ut av denne fortellingen, og vi skal forsøke å samle dem i ett, selv om det vil gjøre deg mye godt å bruke tid på å grunne på hvert enkelt element.

OVERGANG:

Vi skal gå gjennom sju deler av teksten og lete etter disse tre spesifikke temaene mens vi studerer versene.

En gudfryktig kvinne – v. 8-10

Hun hadde vist gudfryktig karakter.Hun bodde med sin mann i Sjunem, en by eller landsby i den nordvestlige delen av Israel.Hun blir kalt «stor» i KJV, og det har ideen av god posisjon eller status. Velstående i norsk Bibel. Hun var en kvinne med en viss posisjon, makt og rikdom.Hun var gjestfri – hun insisterte på at Elisja skulle spise sammen med dem, og hun tok imot ham ved gjentatte besøk. (v. 8)Hun hadde omsorg for Guds mann. Hun sørget og pleiet, og fikk sin mann til å ordne et sted hvor Elisja kunne hvile og tilbe.

ANVENDELSE: Disse gode egenskapene er eksempler vi bør søke å etterligne. Vi bør være delende, omsorgsfulle og sørgende.

En lovet velsignelse – v. 11-17

Elisja vil gi kvinnen noe som takk for hennes trofaste gjestfrihet og vennlighet.Han kaller henne og taler med henne, men hun svarer med gudfryktig tilfredshet. (v. 11-13)Elisja oppdager et behov og et ønske hos henne gjennom å undersøke med sin tjener Gehasi. (v. 14)Han profeterer at hun skal få en sønn, noe som ville ha vært meget viktig i deres kultur. Hun svarer: «Nei, min herre, du gudsmann! Løgn må du ikke tale til din tjenestekvinne!» (v. 16, NB 88/07). Det er samme uttrykk i v. 28, hvor hun minner ham om at hun hadde sagt: Do not deceive me.

Poenget er ikke at hun mener Elisja lyver, men at hun ikke vil bære falskt håp om å få barn. Hun er tilfreds med sin lodd i livet (v. 13b), og hun ønsker ikke å bære denne byrden av håp.

Hun får barnet – v. 17 – Guds løfte gjennom Elisja blir oppfylt.

ANVENDELSE: To anvendelser:

1. Det er godt å være tilfreds, slik kvinnen viste.

2. Vi bør ikke la vår tilfredshet kvele vår visjon og tro på Gud.

Men her slutter ikke fortellingen, og vi fortsetter…

Tragedien rammer – v. 18-20

Gutten blir født og vokser opp til en alder hvor han kan tale og være med sin far under innhøstingen. Han må da være noen få år gammel, men plutselig blir han syk. Han klager over hodepine, trolig forårsaket av en form for varme eller solstikk, og blir derfor brakt hjem til sin mor, hvor han – i stedet for å bli frisk – blir verre og dør!

Kvinnen søker hjelp – v. 21-28

Merk hennes prosess, født av frykt og tro.

Hun setter gutten til side (v. 21) – hun begynner ikke å sørge eller forberede en begravelse. Hun setter ham til side fordi en del av henne stoler på at Gud, som ga henne barnet, kommer til å gjøre noe med dette plutselige tapet. MERK hvordan hun har vokst i tro. Før hun fikk barnet, våget hun ikke engang å ønske seg det, men etterpå håpet og stolte hun på at døden ikke var slutten.

Hun gjør seg klar til å dra – v. 22-24

• hun får hjelp

• hun får et ridedyr

  
  

  Hun stoler på at alt vil gå godt – hennes mann er forvirret og vil vite hvorfor hun drar til Elisja når det ikke finnes noen god religiøs grunn til det. Hun svarer i hovedsak: «Det går bra. Ikke bekymre deg.»

Pulpit Commentary forklarer dette slik:«Hun uttalte det ene ordet shalom, bokstavelig, ‘fred’, men brukt, som det tyske gut eller det engelske ‘all right’, for å berolige en spørrelysten uten å gi et bestemt svar.»

Norsk Bibelen sier: «La meg bare gå!» og ut fra det kan vi tenke at hun er litt frustrert over mannens spørsmål, men det er bedre å sjekke den hebraiske originalen. Der står det «Shalom», som betyr «Fred.» Betydningen er ikke frustrasjon, men heller «Det går fint.»

Hun skynder seg av sted for å finne Elisja – v. 24 – og instruerer tjeneren om ikke å sinke henne, men å fare raskt frem.

Hun møter Elisja et sted langs veien – v. 25-28

• Hun unngår å tale med Gehasi om saken.

• Hun griper tak i Elisja – merk flere ting:

  • Hun bryter kulturell protokoll, derfor vil Gehasi fjerne henne.

  • Elisja tillater det, fordi Gud ikke hadde åpenbart dette problemet for ham.

• Hun fremfører sin sorg, minner ham om hva hun hadde sagt. Hun føler seg på en måte forrådt! Det er som om hun sa: «Jeg sa at jeg var tilfreds og ikke ville ha falskt håp, og nå har det onde jeg fryktet skjedd – barnet mitt er borte! Jeg sa det til deg!»

ANVENDELSE: Flere anvendelser for oss:

1. Søk hjelp når du trenger det. Ingen lever dette livet alene. Gud bryr seg om våre behov, og det bør også hans folk.

2. Erkjenn at sorg og tro kan eksistere samtidig. Hun gjorde det – hun la gutten til side, hun sa «shalom» til sin mann fordi hun åpenbart trodde at Gud kom til å ordne dette. Men hun var fortsatt i sorg. Hun var fortsatt opprørt over det hun opplevde som et brutt løfte fra Elisjas side – og det var ett hun på forhånd hadde sett komme! Våre følelser eksisterer ikke i en ryddig liten pakke hvor hvis vi får én ting rett, så er alt rett. Det motsatte gjelder også: å feile i én respons gjør oss ikke plutselig tro- og gudløse. Sorg er ikke det motsatte av tro, og tro er ikke det motsatte av sorg.

Forsøkt helbredelse med Elisjas stav og Gehasi – v. 29-31

Bibelen er ikke helt klar på hva Elisja prøver å oppnå. Kanskje han gjør det for å trøste kvinnen. Kanskje som en øvelse for Gehasi. Uansett, det virker ikke. Gutten forblir død.

Elisja kommer, og virkelig helbredelse skjer – v. 32-35

Legg nøye merke til Elisja i denne prosessen. Det er ingen tvil om at Gud overnaturlig ga gutten livet tilbake, men Elisja er også et eksempel på hva det vil si å være alvorlig med åndelige ting.

• Elisja lukker døren – han er omsorgsfull og fokusert. Saken er viktig for ham.

• Han ber før han gjør noe annet. Elisja påkaller Gud. Dette er interessant å merke hos både Elisja og Elia. De var alltid avhengige av sine bønneliv.

• Han strekker seg ut over barnet, går frem og tilbake – uten tvil bedende – og strekker seg ut igjen.

• Gutten nyser sju ganger, viser at ånden (pusten) er kommet tilbake, og han reiser seg! Han er helbredet!

• Elisja fører ham tilbake til hans mor.

ANVENDELSE: Vi ser kraften av utholdende tro og bønn. Elisja reiste ikke opp denne kroppen i egen kraft. Gud gjorde det, selv om Elisja var middelet til helbredelse. Jeg undrer meg om ikke Gud brukte dette til å lære Elisja selv å stole mer på Ham. Fordi staven ikke virket, og den første bønnen ikke ble besvart. Først etter vedvarende bønn og handling ble gutten helbredet. Jeg tror Gud ville lære både Elisja og oss at vi er helt avhengige av Ham. Det finnes ingen kraft i mennesket.

KONKLUSJON

Til slutt ser vi i dag tre viktige områder i våre liv som denne teksten taler til:

1. Viktigheten av trofasthet mot Gud i vår karakter og våre handlinger. (v. 8-17)

2. Sannheten om hvordan vi kan vokse i tro gjennom prøvelser. (v. 17, 27, 37)

3. Leksjonen om bønnens kraft. (v. 29-35)

Hvilket område talte mest til deg i dag? På hvilken av disse tre måter trenger du å være mer lik Jesus i dag?