Og Jesus gikk fram i visdom og alder - Den voksende Jesus - Lukas 2:41-52

Video English

Jesus, Maria og Josef har bodd i Nasaret. Lukas forteller oss at Maria og Josef reiste til Jerusalem hvert år, men tilsynelatende ble Jesus igjen først i sitt tolvte år, etter skikken. Da Han reiste med dem, ble Han på en eller annen måte igjen etter høytiden, og da de oppdaget dette, vendte Josef og Maria tilbake til Jerusalem og brukte tre dager på å lete etter Jesus. De fant Ham til slutt på det stedet som burde ha vært det mest opplagte. Denne fortellingen danner rammen for poenget Lukas forsøker å fremheve.

Dette er en underlig beretning, selv om den tjener en rekke formål, inkludert apologetiske og filosofiske. Men det primære formålet hos Lukas synes å være å vise Jesu endelige hensikt med å komme til jorden, Hans identitet, og Hans utvikling mot dette mål. Lukas viser hvordan Jesus opprettholdt et himmelsk fokus samtidig som Han utviklet seg som et menneske.

Jesus gir et eksempel både i ord og gjerning for den kristnes søken etter Gud. Slik som Han vokste og utviklet seg i sin menneskelighet mens Han holdt et himmelsk fokus, slik bør også vi ha vår himmelske Fars hensikter fremst i våre sinn. Ved å følge Kristi eksempel bør den kristne aktivt søke sin himmelske Far.

Det er tre måter Jesus søkte Faderen på i sin utvikling som menneske.

Versene 41 til 45 er egentlig en kontekstuell oppbygning. Det er ikke dermed sagt at det ikke finnes lærdommer i disse versene, men de er egentlig ikke hovedpoenget.

I. Jesus tar del i Faderens lære – v. 46–47

Maria og Josef finner Jesus i templet, deltagende i utvekslingen i den læremessige samtalen.

a. «midt iblant lærerne …» (2:46) I sin kommentar til Lukas forklarer John Gill hvordan rådet i Sanhedrin samlet seg i en halvsirkel med rekker av elever foran seg etter deres kunnskap og forståelse.^[1] Ordet lærere oversettes andre steder som Mester og Lærer. Dermed er Jesus i templet blant dem som underviser i Guds lov.

b. «hørte på dem og stilte dem spørsmål …» Han tar del i undervisningen. Jesus var i en viss forstand i ferd med å lære og vokse, slik vers 52 vil gjøre klart. En del av denne prosessen var å samtale med de religiøse lærerne.

c. Han viste både forståelse og evne til å uttrykke seg som var utover Hans alder. (2:47)

Bare det å oppnå en slik plass i forsamlingen hvor Hans forståelse kunne vurderes og spørsmål kunne stilles til Ham, viste Hans uvanlige grep om sannheten.

Jesus var og skal alltid være Gud. Det er ingen tvil, som en forfatter skrev: «at han ikke avla sin guddom, for da ville han ikke være Gud-mennesket, og det kunne ikke sies: ‘For i ham bor hele guddommens fylde legemlig.’» (jf. Kol 2:9: «For i ham bor hele guddommens fylde legemlig».)^[2] Men Han nektet seg selv tilgang til alle sine guddommelige egenskaper for en tid for å leve som et menneske. Slik ser vi at Han tok del i læremessig undervisning for å vokse og utvikle sin menneskelige natur.

Vi bør være aktivt opptatt av å lære og forstå hva Bibelen lærer. Å vandre med Gud er vårt endelige mål, men vi kan bare gjøre det når vi vet hva som er rett. Vi må kjenne den rette lære. Forsøker vi å lære om Gud i våre liv?

Ikke bare tok Jesus del i Faderens lære, men Han prioriterte også Faderens hensikt.

II. Jesus prioriterer Faderens hensikt – v. 48–49

Når Maria utfordrer Ham angående Hans handlinger, svarer Jesus at Han var opptatt med det arbeid som Han kom til jorden for. Hans hensikt var å lyde Faderens vilje og ikke sin egen.

a. Maria utfordrer Jesus med en viss grad av fortvilelse. (2:48) Det er verdt å spørre hvor mye hun på dette tidspunkt forstod om hvem Jesus var og hva Han kom for å gjøre. Det synes av hennes tone at hennes kunnskap om disse ting var ufullkommen.

b. Jesus svarer henne med to spørsmål. (2:49)

i. «Hvorfor lette dere etter meg?» Det vil si: Han burde ha vært lett å finne, fordi Hans natur og hensikt var å nærme seg Faderen gjennom de fastsatte midler i templet og dets tjeneste.

ii. «Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» (Luk 2:49: «Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»). Det er noe uenighet om hva dette idiomatiske uttrykket betyr, om det er å være opptatt med Faderens arbeid, eller å være i Faderens hus. Men som Maclaren så godt påpekte: «stedet bar med seg virksomheten, for hvorfor måtte Han være i Faderens hus om ikke for å være opptatt med Faderens gjerning?»^[3]

I sammenhengen må Faderens gjerning inkludere å høre og undervise, stille spørsmål, vinne forståelse og forkynne sannhet. Alt dette tok Jesus del i i versene 46 og 47, med resultatet fastslått i vers 52. Denne nødvendighet var åpenbar for Ham, og burde også ha vært det for Maria og Josef, derav Jesu spørsmål til dem.

Poenget er at Jesus var opptatt av å søke sin Fars hensikter. Faderen sendte Ham til verden, for at verden skulle bli frelst ved Ham. (Joh 3:17: «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.») Som salmen sier: «Født til å dø på Golgata, Jesus led for å tilgi min synd, Født til å dø på Golgata, Han ble såret for at jeg skulle leve.» Han levde hele sitt liv med tjenesten å grunnlegge sin menighet og dø for syndere i tankene. En del av dette arbeidet var å lære og vokse i visdom og menneskelig kunnskap om Faderen.

Gud har en hensikt med våre liv. Først og fremst er det at vi skal bli forvandlet til Jesu bilde. (Rom 8:29: «For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med sin Sønns bilde …».) Dette er målet vi skal jage etter. (Rom 12:2: «Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved sinnets fornyelse …».) Det er det Gud arbeider frem i oss. (Fil 1:6: «… han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den …».) Er det det vi arbeider mot? Jesus kjente sin hensikt i livet, og Han prioriterte Faderens hensikt. Kjenner vi og legger vi vekt på Guds hensikt for våre liv?

Så i vår tekst tok Jesus del i Faderens lære og søkte Faderens hensikter. Til slutt, i teksten, underordner Han seg Faderens autoritet.

III. Jesus underordner seg Faderens autoritet – v. 50–51

Selv om Josef og Maria ikke forstår denne hendelsen, underordner Jesus seg likevel deres gudgitte foreldreskap og vender tilbake til Nasaret. Han var dem underdanig, hvilket ganske enkelt betyr at Han var i underordning under dem. Han levde under deres gudgitte autoritet.

Maria tok vare på disse tingene. Hun grunnet på disse tingene. Noen ganger, når vi står overfor Guds gjerning foran oss, men har liten eller ingen forståelse av hva som skjer, er det beste vi kan gjøre å være stille og grunne på Guds ting i våre hjerter. (Sal 46:11: «Vær stille og kjenn at jeg er Gud.»)

Bibelen sier at Jesus underordnet seg dem. For en mektig handling av kjærlighet og ydmykhet dette må ha vært.

Hvor mange av oss har ikke vanskelig for å underordne oss autoriteten når vi mener vi vet bedre? Likevel underordnet selve Guds Sønn, som ikke kunne gjøre noe galt, seg svake og feilbarlige jordiske foreldre. La det stå som et stort eksempel for oss.

Konklusjon

Vår tekst avsluttes med summen av denne beretningen i vers 52. «Og Jesus gikk fram i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.» (Luk 2:52). Etter hvert som Han vokste i sitt menneskelige legeme, vokste Han også i sitt menneskelige intellekt og i yndest. Han utviklet forholdet Han hadde til sin Far.

Den kristne bør aktivt utvikle sitt forhold til sin himmelske Far slik Jesus gjorde i dette avsnittet. Jesus utviklet sin menneskelige natur ved å ta del i Faderens lov, søke Faderens hensikter og underordne seg Faderens autoritet. Hva skal vi ta med oss av dette til anvendelse? Flere spørsmål vi kan stille.

·       Til den vantro: Ser du det veldige offer Jesus gjorde for deg? Han satte til side himmelen, sin guddommelige rett, og ble et menneske, døde på et kors, ble begravet og stod opp igjen for at din synd kunne bli tilgitt. Han betalte straffen for synd og skam slik at du kan bli en del av Guds familie. Han døde for å seire over død og helvete slik at du kan leve med Ham i seier. Kjenner du Ham i dag? Jeg bønnfaller deg: tro på Kristus til frelse i dag.

For den troende gir dette avsnitt flere eksempler fra Jesus som bør utfordre oss.

·       Tar du del i Guds åpenbaring? Leser du Hans Ord? Studerer du det? Grunner du på det? Kanskje du trenger å sette av tid i løpet av dagen til å lese et skriftsted og bare sitte stille og grunne på det. Lytter du til bibelsk undervisning? Forsøker du å forstå Bibelen og de læresetninger Gud har gitt oss? Jesus gjorde det. Gjør du?

·       Søker du Guds hensikter i ditt liv? Fremfor alt skal vi bli forvandlet til Kristi bilde, og det skjer gjennom vår deltagelse i de åndelige disipliner. (Rom 12:1–2) Er du trofast mot menigheten? Leser du Ordet? Ber du? Du vet at Gud også har gitt oss en ytre hensikt. Vi skal tjene menigheten og søke de fortaptes frelse. Tjener vi i tjenesten? Vitner vi for andre om vår Frelser? Faderens hensikter bør være våre hensikter. Forfølger vi dem i våre liv?

·       Er du i underordning under gudinnsatt autoritet? Noen ganger er det lett. Noen ganger betyr det å møte opp i kirken til klokken 11 når du mener det burde vært klokken 10:30. Noen ganger betyr det å delta i et fellesskap du heller ville unngå. Noen ganger er det vanskelig. Noen ganger betyr det å ikke gjøre en bestemt tjeneste fordi Gud ikke leder i den retning. Noen ganger vet vi bedre enn autoriteten. Det gjorde Jesus sannelig. Likevel er en del av det å vandre med Gud å leve i underordning under den autoritet Han setter i våre liv.

Slik Jesus vokste, søkte Han å være nær sin Far. Må vi følge Hans eksempel og leve våre liv nærmere Gud på grunn av det.

---

^[1] John Gill, Exposition of the Old and New Testaments (n.p.1690-1771), reprint, accessed via SwordSearcher Bible Software, “Lu 2:46.” The sanhedrim sat in a semicircular form, like the half of a round corn floor; so that they could see one another, and the prince, and the father of the court, could see them all; and before them sat three rows of the disciples of the wise men, or scholars; and in each row there were three and twenty men: the first row was next to the sanhedrim, and the second row below that, and the third row below that; and in every row they sat according to their superiority in wisdom3: on a seat, in one of these rows, I think, Christ sat among the scholars; and this may be called sitting among the doctors, because these seats were just before them, and were in a semicircular form; at least he might be here at first; when upon the questions he put, and the answers he made, he was taken particular notice of by the doctors, who might call him up, and place him between them; for this, in some cases, was done to scholars.

^[2] Benjamin Harvey Carroll, An Interpretation of the English Bible (n.p. 1913), reprint, accessed via SwordSearcher Bible Software, “14-25, The Deity of Christ.”

^[3] Alexander MacLaren, Expositions of Holy Scripture, (London: Hodder & Stoughton, 1895), Luke 2:49. Accessed via SwordSearcher Bible Software.