En mann som bygger på fjell – Åndelig stabilitet i lydighet mot Kristus - Lukas 6,46-49

 Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! - og gjør ikke det jeg sier? Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem - hvem han er lik, vil jeg vise dere: Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort. Lukas 6,46-49

KONTEKST: Denne delen av evangelieberetningen er kanskje en av de mest kjente søndagsskolefortellingene i moderne kristendom. Sannheten er enkel og liketil, og vi kunne uttrykke den på fem minutter eller mindre. Barnesangen fanger opp den grunnleggende læren.

Den vise mann bygde sitt hus på fjellet (3x)

Og regnet kom styrtende ned.

Å…

Regnet kom ned, og flommen steg opp (3x)

Og den vise manns hus stod fast.

Den dåraktige mann bygde sitt hus på sanden (3x)

Og regnet kom styrtende ned.

Å…

Regnet kom ned, og flommen steg opp (3x)

Og den dåraktige manns hus gikk i knas.

Så bygg ditt liv på Herren, Jesus Kristus (3x)

Og velsignelsen skal komme ned.

Å…

Velsignelsene kommer ned når bønnene stiger opp (3x)

Så bygg ditt liv på Herren, Jesus Kristus.

Men i den tid vi lever i, er noe ved den blitt oversett. Stormer kommer inn i menneskers liv, og de finner seg selv slengt rundt blant rusk/vrakrester, i stedet for å stå på tidenes Klippe. Jesus knytter denne ødeleggelsen til vårt forhold til Ham.

Photo by Ruben Mishchuk on Unsplash

ERKLÆRING: I denne siste delen av Sin preken på sletten gir Jesus en berømt og slående illustrasjon av hva som kreves for å ha et åndelig stabilt liv. Det er ikke bare en fengende og lærerik barnesang, men er en livsviktig sannhet for det åndelige liv. Jesus identifiserer mangelen på samsvar med Hans ord som et kjennetegn på åndelig ustabilitet. Han skisserer kort bestanddelene i et åndelig liv og bruker et slående bilde for å illustrere.

PÅSTAND:  Hvis du vil ha et åndelig rikt og stabilt liv, må du holde deg til Jesu undervisning. Når vi adlyder Ham og ordner våre liv etter Hans ord, vil vi finne den stabiliteten. Vinder vil blåse, og flommer vil komme, men når de gjør det, når vi biter tennene sammen mot smerten fra haglet, myser med øynene for å motstå det piskende regnet, bøyer hodet for å unngå det flygende avfallet, vil vi finne våre føtter satt fast på Frelserens grunnvoll.

MERK: Frelse krever ikke lydighet mot noe annet enn evangeliet. Hvis du tror på Jesus Kristus til syndenes forlatelse, er du født på ny, åndelig gjenfødt, og trygg i din evige bestemmelse. Men åndelig fylde og vekst krever likevel at vi fortsatt søker Gud gjennom lydighet mot Hans ord.

OVERGANG: Avsnittet utvikler dette begrepet, denne veiledningen, i fire trinn. Fire vers, fire trinn.

Først er identifiseringen av problemet. 

I. Identifiseringen av det åndelige problemet. (v. 46)

Jesus identifiserer det åndelige problemet med inkonsekvens.^[1] «Dere kaller meg Herre, men følger ikke mine anvisninger.» Han formulerer dette som et retorisk spørsmål.

«hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! - og gjør ikke det jeg sier?»

Han kjenner svaret. Han er Jesus. Men Han fanger tilhørernes oppmerksomhet med spørsmålet. Han peker på misforholdet mellom deres tale og deres oppførsel. Det er inkonsekvens. Det er hykleri. Et annet bibelord er skrømt. Dine ord stemmer ikke med dine handlinger.

Anvendelse: Hvor mange av oss har det samme problemet? Vi kaller Ham Herre med våre lepper, men våre liv forteller en annen historie. Jeg kaller Ham Herre, men har ikke tid til Hans menighet. Den menigheten som Efeserbrevet forteller meg at Han døde for! (Ef 5) Den menigheten som er Hans legeme! (1 Kor 12) Jeg kaller Ham Herre, men mitt liv er preget av hat og grådighet. Jeg elsker ikke mine fiender. Jeg gjør ikke godt mot dem som forfølger meg. Jeg er ikke nådig og barmhjertig. Jeg kaller Ham Herre, men jeg elsker ikke mine brødre og søstre i Kristus. Jeg huser bitterhet i mitt hjerte og sinn. «Jeg elendige menneske!» (Rom 7,24) For meg og alle som er som meg, bør spørsmålet da treffe som en slegge: Hvorfor kaller du Jesus Herre og følger ikke Hans ord?

Jesus identifiserer dette problemet, men legg merke til at Han ikke kommer til å etterlate oss med dette problemet. Han gir dem en løsning.

II. Løsningen på dette åndelige problemet. (v. 47)

Den som kommer til Jesus, lytter til Hans ord og anvender dem på sin oppførsel, er lik mannen som bygde sitt hus på fjell. Vi skal snakke om byggingen av denne grunnmuren når vi kommer til det verset, men det er resultatet for den som er lydig i å følge Kristus.

«Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem - hvem han er lik, vil jeg vise dere …»

Dette er nøkkelverset i dette avsnittet og poenget med Hans illustrasjon. Det første ordet fastsetter grensene for hvem dette kan gjelde. Hver den som er et uttrykk som betyr nettopp det: hver den som.

Det kan synes, og kanskje burde det være unødvendig, å presisere; men det finnes en betydelig andel blant kristne som alltid ønsker å legge til en preposisjonsfrase et sted rundt bibelord som hver den som, eller alle, eller enhver. (Joh 3,16; 2 Pet 3,9) De forestiller seg at hver den som ikke betyr hvem som helst, men hvem som helst som er utvalgt av Gud til å svare. Dessuten må de lese dette ordet, ikke som en innbydelse eller en anvisning, men som en ren konstatering av et faktum. For hver den som vil svare og vokse til et åndelig modent menneske, er allerede fastsatt av Gud før verdens grunnvoll ble lagt, og ingen mengde av personlig valg, lengsel eller gjerning vil noensinne tillate en sann hver den som å bli åndelig stabil. Men hver den som er ikke, i virkeligheten, så begrenset av de teologiske systemenes grusomme forvrengninger. Hver den som følger Frelserens anvisninger, vil motta de goder som følger.

Et åndelig sunt menneske vil ha disse tre elementene til stede i sitt liv. Vi kunne kalle dem de tre søylene i et åndelig stabilt liv.

1) Hver den som kommer til Jesus, mottar godene. Åndelig stabilitet krever at man kommer til Kristus. Hva betyr dette? Det betyr å komme til Ham:

a) for å få liv. (Joh 5,40)

b) for å få hvile. (Matt 11,28)

c) for å få forståelse. (Joh 3; Kol 2,3)

d) for å få stabilitet. (1 Pet 2,4)

2) Hører Hans ord. Hans tilhørere hadde en kunnskapsmengde å arbeide med mens de fulgte og lyttet til Jesus når Han talte. I dag kan vi anvende dette på den som leser, lytter til og anvender Skriftens lære.

3) Gjør Hans ord. Det vil si, adlyder i Åndens kraft. (Jak 1,22-25; 2 Pet 1,10; 1 Joh 2,29; 3,7; Åp 22,14)

Anvendelse: Løsningen på våre åndelige problemer er å komme til Jesus, lytte til Hans ord og være lydig mot det. Hvis du ikke er frelst, betyr det at du ikke har hørt Hans ord, slik vi snakket om for noen uker siden. Dere må bli født på ny. (Joh 3) Tro på Kristus, og du vil bli gjort til en ny skapning. Du kan bli frelst. Det vil løse ditt åndelige hovedproblem, som er å være atskilt fra Gud. Ved Kristus kan og vil du bli forsonet med Faderen. (Rom 5,8-10) Hvis du kjenner Kristus som din Frelser, må du aktivt følge Ham. Vi kjenner Gud gjennom det Han har åpenbart for oss gjennom det levende Ord, Jesus, og gjennom det skrevne Ord, Skriften. Vi trenger å høre Guds ord. Så les det, lytt til det, studer teksten og lytt til forkynnelse. Vi trenger Hans ord. Til slutt: gjør det. Adlyd det. Så mye av Jesu undervisning krever enkel lydighet, og det er bare vår mangel på disiplin og handling som holder oss tilbake fra å lære Ham bedre å kjenne.

Så viser Jesus oss det åndelige problemet, Han avdekker løsningen, og så gir Han to slående illustrasjoner av konsekvensene av enten å høre eller å overse dette budskapet.

III. En levende illustrasjon av lydighet. (v. 48)

Den mannen som adlyder, er lik en byggmester som gjør arbeidet med å legge en solid grunnmur.

«Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd»

Legg merke til utviklingen av dette «huset», det omkringliggende bildet og det livet det representerer.

1) Gravde dypt ned har både tanken om å grave og om å gjøre dypere. Det er brukt to verb, og tanken er ikke bare at et hull ble gravd, men at det ble gravd og utvidet.^[2]Vekten ligger på at gravingen ikke blir gjort halvveis. Det er lagt innsats og omtanke i arbeidet.

2) La grunnmuren på fjell. Han gravde og gjorde dypere inntil han fant et passende fast sted å forankre bygningen i. Bildet antyder berggrunn. Ikke noe som er satt inn som erstatning eller endog støpt inn som sement, men gravd ut ved omhyggelig planlegging, tidsplanlegging og arbeid av en som kjenner konsekvensene av forsømmelse. Den åndelige grunnvollen er Kristus og er av Gud. (Jes 28,16; 2 Tim 2,19)

3) Flommen kom. Bildet er det av en styrtflom. Tenk på et hus langs en bekk eller elv nede i «the holler». Når uværet slår til oppe i åsene, kommer vannet styrtende nedover åsene i store flak og bølger, og vannstanden i bekken stiger. Bildet ville ha vært lignende i det midtøstlige høylandet. Vannet kommer hardt, og det kommer fort. Det er ingen tid til forsterkning med sandsekker eller noe annet. Flommen er der. Som en følge av dens raske stigning brøt strømmen imot huset. Ordene som ligger til grunn for brøt imot illustrerer voldsomheten i vann som braker inn i veggen på et hjem. Vann, samlet opp i et rasende jag, angriper huset med all sin iver og kraft. Og hva skjer?

4) Flommen greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. Grunnmuren, så kritisk søkt etter, så flittig gravd og så omhyggelig lagt, holder stand mot det brutale angrepet. Huset står til tross for stormløpet.

Bildet er av et menneske hvis tro er grunnfestet og solid. Moden og med dybde. Deres tro er ikke en som består av et «dagens vers» og fine søndagsskolefortellinger. Den har substans. Å grave, gjøre dypere og legge en solid grunnvoll av tro krever at man lytter og gjør. Lytt til Guds ord, og arbeid for å legge de åndelige grunnvollene Jesus gir, slik at vi kan stå når stormen kommer.

Dette betyr ikke at flommer og stormer ikke vil komme. Dette er ikke en oppskrift på å unnslippe vanskeligheter. Faktisk vet vi at de vil komme. Det er en forvrengning av bibelsk sannhet å antyde at det kristne liv skal være en lett tid. Men når slagene kommer, når trengselens flommer, tvilens regn og forfølgelsens vinder angriper, kan vårt åndelige hus, vår åndelige bygning, stå fordi det er lagt med omhu, dypt satt ned i berggrunnen, som er vår Herre og Frelser Jesus.

Illustrasjonen er forbløffende, og den viser tydelig hvordan vår lydighet mot Ordet legger grunnvollen for et stabilt åndelig liv. Men Jesus stopper ikke der. Han gir oss også den negative illustrasjonen.

IV. En levende illustrasjon av ulydighet. (v. 49)

Intet gjøre er lik ingen grunnmur. Å konsumere bibelsk sannhet uten å rette seg etter den og utføre den er overfladisk. Det kan se bra ut, men det mangler en solid grunnmur.

A. Det er ingen grunnmur, og det er bygd på marken.^[3] Intet arbeid nedlagt. Ingen planlegging ble gjort. Ingen grunnmur ble funnet eller lagt. Det er i beste fall en halvhjertet innsats.

Og hva skjer da?

B. Strømmen, ikke flommen, men strømmen, river og slår mot marken inntil den spinkle grunnen raskt får huset til å falle. Ødeleggelsen var stor. Fallet var forferdelig. Det leder tanken hen på de skremmende bildene av hjem som fløt nedover elven, løsrevet fra grunnmurene og fanget i en strøm av vann fra de nylige flommene i Nepal. Den tragedien og sorgen vi føler når vi ser det, er det bildet Jesus påkaller for å illustrere mangelen hos den som ikke følger Hans ord.

Anvendelse: Mangel på lydighet mot Jesu ord er en sikker måte å skape et kristenliv uten noen grunnmur på. I stedet for den ekte vare vil vi skape en ren pappfigur av en kristen. Det første vindkastet av falsk lære, skuren av forfølgelse eller rumlingen av livets torden vil sende en slik tro slingrende nedover veien. Det mektige bildet bør motivere oss. Vil du unngå en slik ødeleggelse og et slikt tap av din åndelige stabilitet? Hold deg da fast til Kristus. Hør Hans ord. Gjør Hans ord.

Avslutning

Veien til en sterk tro som står imot livets angrep, er grunnfestet i vår vandring med Kristus. Veien til et liv i åndelig overflod er brolagt med Jesu bud, og om vi vil vandre på den veien, må vi gjøre det i samsvar med Hans ord. Åndelig stabilitet finnes i vår lydighet mot Kristus. Å følge vår Frelser er den ene og eneste måten vi kan håpe å navigere vårt liv fremover på med åndelig troskap.

Kall Jesus Herre, og vis det ved å adlyde Hans bud.

^[1] Parallellberetningen i Matt 7 synes å ha rettferdiggjørelse for øye. Her synes ikke det å være tilfellet.

Hensikten med lignelsen er ikke å lære læren om rettferdiggjørelse, men dårskapen i en kristen bekjennelse som ikke ledsages av kristen praksis, og den visse undergang som en slik bekjennelse må føre til dersom man fremturer i den. At Kristus er den sanne klippe som vi må bygge vårt håp på, og at det ikke finnes noen annen klippe vi kan stå på, blir rikelig lært andre steder. Men det er ikke lærdommen i det avsnittet vi har foran oss. Avsnittet er en advarsel mot antinomianisme. La ikke det bli glemt. (Ryle, Expository Thoughts, Luk 6,46)

Å legge rettferdiggjørelse inn i vår lesning og tolkning ville unødvendig gjøre både dette avsnittet og selve læren uklar.

^[2] AT Robertson uttrykte det slik: «Gravde og gikk dypt (eskapsen kai ebathunen). To første aorist indikativ. Ikke et hendiadys for gravde dypt. Skaptô, å grave, er like gammelt som Homer, det samme er bathunô, å gjøre dyp.» AT Robertson, Word Pictures in the New Testament, Lukas 6,48. Se også Strong’s Concordance,  Young’s Literal Translation og Ryles Expository Thoughts.

^[3] Enda en grunn til å markere denne prekenen som forskjellig fra Matteus' beretning: sand kontra mark.