Lyset er kommet til verden – Det enkle evangeliet og den sammensatte motstanden – Prekener om nytestamentlig evangelisering - Johannes 3,16-21

Lyset er kommet til verden – Det enkle evangeliet og den sammensatte motstanden – Prekener om nytestamentlig evangelisering

For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde. For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud. Johannes 3,16-21

KONTEKST: Situasjonen vi finner i teksten vår i dag, kommer umiddelbart etter Jesu samtale med Nikodemus. Husk sammen med meg at Nikodemus, en fariseer og tilsynelatende en mann av en viss betydning, hadde kommet til Jesus om natten for å spørre Ham om Hans lære. Jesus hadde benyttet den anledningen til å fremholde den livsviktige sannheten at en må bli født på ny for å se Guds rike. Det vil si at ingen kommer inn i Guds rike, åndelig i dette livet eller fysisk i det neste, uten en åndelig fødsel. Den samtalen fortsatte inntil Jesus slo fast at hver den som trodde på Menneskesønnen, ikke skulle fortapes, men få evig liv. Evangeliet ble da forkynt i versene 14 og 15. Tro på Guds korsfestede Sønn, og du skal bli frelst. Det er evangeliet i korthet, og det er et budskap som alltid vil være aktuelt.

Avsnittet fortsetter med det som kanskje er det mest berømte verset i vår moderne tid. Det er i hvert fall sant blant teologisk konservative kirkesamfunn i det kristne Vesten. Mange mennesker har lært eller lært seg utenat de dyrebare ordene i Johannes 3,16.

«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»

Den dyrebare sannheten i Guds ord, gjentatt av mange, men grepet i sannhet av altfor få. I dag skal vi se på dette verset, så vel som de fire påfølgende versene, og se hva vi kan lære, og hvordan vi kan bli oppmuntret.

Photo by Liu JiaWei on Unsplash

Men før vi bryter ned og kommenterer dette mest berømte av alle vers, må vi først forklare hvorfor vi har delt opp avsnittet. Det ser ut til at referatet av samtalen mellom Jesus og Nikodemus på et tidspunkt sluttet, og at Johannes, forfatteren, fortsatte med sine egne betraktninger og sin egen fortelling. Bibler med rød skrift viser ofte Jesus som talende gjennom vers 21, noe som antyder en sammenhengende monolog etter vers 10.^[1] Men den røde skriften i Bibelen din er i seg selv et tolkningsvalg gjort av redaktører, og derfor må vi være forsiktige med å legge for stor vekt på den.^[2] Vi er i stor grad overlatt til våre egne evner for å resonnere oss frem til hvor eller om Jesus sluttet å tale, og Den Hellige Ånd begynte gjennom Johannes' penn. Det er min oppfatning at de mest sannsynlige stedene er mellom vers 13 og 14 eller 15 og 16. Det siste er mest tiltalende, ettersom det første ville etterlate Jesu samtale med Nikodemus ufullstendig.^[3] Derfor behandler jeg dette avsnittet som en egen del. Jeg liker å tenke på dette som Johannes' kommentar, inspirert av Den Hellige Ånd. Det vil si hans forklaring eller utdypning av det Jesus hadde sagt. Så hva forteller Johannes oss?

ERKLÆRING: Johannes kommer til å utdype tanken fra vers 15 om at det å tro på Guds Sønn gir evig liv. Han viser hvordan den tanken, om en fri gave av liv til dem som tror, både går imot vanlig menneskelig tenkning og er støtende for de fleste. At evig liv er en fri gave ved å tro på Jesus, er en svært enkel ting. Men den enkelheten står i kontrast til dybden av menneskelig opprør og selvrettferdighetens makt. Johannes forteller sine lesere hvorfor frelsen virker på denne måten, og hvorfor vi i sin tur ikke liker det.

PÅSTAND:  Frelsen har ikke forandret seg siden Johannes 3. Evangeliets ukompliserte enkelhet står fortsatt ved lag. Heller ikke har det, slik noen hevder, gått tapt i historien. De kristne i Det nye testamente, og ja, alle sanne kristne, tror på Jesu Kristi enkle evangelium. Det vil si at Jesus, Gud fra det høye, ble født som menneske, døde på et kors, ble begravet og stod opp igjen den tredje dag, for å betale for vår synd. Hvis budskapet er så lett og enkelt, hvorfor tror ikke folk på det? Hvorfor prøver vi alltid å temme teologiske villhester som allerede er temmet? Minst to grunner kan gis, og Johannes kommer til å ta for seg begge. For det første forstår vi kanskje ikke visse fakta ved evangeliet, og Johannes kommer til å hjelpe oss å klargjøre det. Videre kan våre opprørske hjerter mot vår Skaper føre oss til å motsette oss Hans sannhet, og Johannes kommer til å avsløre den tendensen.  

OVERGANG: Vi skal se på fire punkter som Johannes fremhever gjennom disse versene.

Legg først merke til gavens kilde.

I. Gavens kilde. (v. 16a)

«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne …»

A. Gud elsker syndere så høyt at Han betingelsesløst sørget for et offer for synden. Han overså ikke synden. Han gikk ikke bare forbi den eller vinket den bort, men Han sørget for en utvei. Synd er en overtredelse av Guds lov. Det er å komme til kort overfor Guds herlighet, og vi kommer alle så svært til kort. (Rom 3,23) Adam og Eva syndet ved ulydighet. Kain syndet ved å myrde sin bror. Abraham løy. Jakob manipulerte. Moses var ulydig gjennom sinne. Salomo giftet seg med feil mennesker. Nebukadnesar skrøt. Peter fornektet Jesus. Saulus forfulgte. Alle unntatt Jesus har syndet. Likevel elsket Gud syndere nok til å sørge for en utvei.

B. Den veien ble åpnet gjennom offeret av Hans enbårne Sønn. Enbårne er et nøkkelord som fortjener særskilt oppmerksomhet. Det taler om Jesu unike opphav i Gud. Jesus er ikke den eneste sønn av Gud, men Han er den enbårne Sønn. For teologinerdene skrev Matthew Poole det på denne måten.

(H)ans enbårne Sønn; ikke kalt slik (slik sosinianerne ville ha det) på grunn av Hans enestående fødsel av jomfruen uten hjelp av mann, men på grunn av Hans evige fødsel, Ham som hedningene skulle sette sin lit til, Sal 2,12, noe ingen burde gjøre uten til Gud alene, 5 Mos 6,13; Jer 17,5.^[4]

Det vil si den eneste Sønn som utgår direkte fra Guds natur og vesen. Det er en erklæring om at Jesus er og var Gud, og at Han var og er Guds Sønn, på en måte som ingen andre kan være.

Så gavens kilde, frelsens kilde, er Gud og Guds Sønn, Jesus Kristus. Hva betyr dette i praksis? Vel, for det første betyr det at Han får fastsette vilkårene. Hvis Jesus sier at dere må bli født på ny, da må du bli født på ny. Ingen får være et unntak. Du kan ikke gå din egen vei. For det andre kan vi hvile i tilstrekkeligheten av Jesu offer, fordi det er Gud som sørget for Ham, som ga Ham som det rette offeret. Vi fant ikke på dette. Gud så menneskets nød, og Han sørget for veien ut. Hvordan vet vi at det er nok? Gud sørget for det. Vi kan stole på Ham.

Gavens kilde er altså Gud. Deretter må vi se gavens innhold.

II. Gavens innhold. (v. 16b-17)

Når det gjelder dette, har vi minst to deler. Frelsen kjøpte mye for den troende, og vi kan finne mange av disse velsignelsene rundt om i Bibelen, men for nå skal vi begrense vår drøfting av disse velsignelsene til disse versene.

«hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.»

A. Den som tror, skal ikke lide evig død, men skal i stedet få evig liv. (v. 16b) Legg merke til bestanddelene.

1. hver den som - som jeg har skrevet andre steder, er «hver den som» et uttrykk som betyr nettopp det: hver den som. Selv om mange kristne, til og med anerkjente lærde og uten tvil våre brødre og søstre i Kristus, ville forsøke å gjerde inn Guds nåde som en beitemark som bare er tilgjengelig for en utvalgt gruppe, har Gud tilbudt denne frelsende nåden fritt til hver den som vil. Det er ingen grense satt for hvem som kan benytte seg av Guds frie gave, unntatt tro.

2. tror på - begge ordene er viktige, for «på» betyr ikke «om». Denne troen på Kristus er ikke en tro om Kristus, eller om evangeliets historiske omstendigheter. Dette er en bestemt tro satt til Kristus med et bestemt mål. Det målet er syndenes forlatelse og vår forsoning med Gud. Den som tror noe annet, har ennå ikke grepet det evige liv.

3. evig liv - evig frelse. Udødelighet i den storslåtte og størst mulige betydning.

I praksis er altså innholdet i Guds frie frelsesgave evig liv. Redning fra synd og død, og utfrielse inn i evig liv og hvile. Dessuten gir Gud oss frihet fra dom.

B. Frihet fra dom. (v. 17) Gud sendte ikke Jesus for å dømme og fullbyrde straff, men for å tjene og dø som et offer for synden.

- dømme er å straffe rettslig.^[5] Det bærer i seg tanken om en kunngjøring eller en fullbyrdelse av en dom. Hvorfor er dette viktig for Johannes å påpeke? Fordi det står i kontrast både til de gamle hedenske forestillingene om guder og til den jødiske tanken om en verdenserobrende Messias.

1. De gamle forestillingene om gudene var i bunn og grunn overmennesker som ble sinte og mishandlet menneskeheten. Oldtidens religion er grunnlagt på den typen premiss. Formildelse er ordet vi kanskje ville brukt. At Jesus kom, i kjærlighet, for å dø, går fullstendig imot det.

2. Videre var den jødiske forestillingen om Messias fiksert på tanken om et fysisk rike. De hadde god grunn til dette, for forventningen om og den endelige oppfyllelsen av et bokstavelig messiansk herredømme finnes gjennom hele GT. Men de gikk glipp av Jesus i tiden fordi de ikke forstod eller omfavnet de åndelige sidene ved Messias.

Jesus kom ikke for å avsi dom eller fullbyrde dom. I stedet kom Han for at verden skulle bli frelst ved ham.

I praksis betyr dette et par ting. For det første var og er Jesus ikke primært opptatt av å avsi dom. Han trengte ikke det, fordi, som vi skal se i neste vers, det allerede er gjort. Han var i stedet opptatt av å sørge for frelsens vei. Å komme til Kristus er altså ikke en underkastelse under dom, eller en omhyggelig gjennomgang av våre dypeste, mørkeste synder. Det er en erkjennelse av vår synd, men det er ikke et slit vi må arbeide oss gjennom for å komme til Jesus. Jesus vet at du er en synder. Han visste det da Han døde. Han visste det da Han stod opp igjen. Han trenger ikke at du velter deg rundt i gjørma før Han vil dra deg opp. Han kom for at du skulle bli frelst. For det andre frelser Jesus oss fra dommen, og Han vil ikke stadig føre oss tilbake til rettssalen. Vi trenger ikke å leve lammet av våre stadige avståelser fra synd. Vårt forhold til Kristus er ikke et som hovedsakelig består av selvnedvurdering og bekjennelse. Ja, det er tider da vi trenger å bekjenne synd, men Jesus kom for å frelse, og hvis Han har frelst deg, er du tilgitt. Jesus går ikke frem og tilbake i himmelens korridorer med et balltre og bare venter på sjansen til å slå deg for å ha syndet. Vår vandring med Kristus handler ikke om stadig dom. Vår dom er tatt bort, og vi trenger ikke å gjenoppleve vårt rettssalsdrama.

Så har vi sett gavens kilde og innhold, og vender oss nå til dommens virkelighet.

III. Dommens virkelighet. (v. 18-19)

Jesus kom ikke for å dømme, og Johannes skal forklare hvordan det er mulig.

Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Legg merke til to ting.

A. Den som tror på Jesus, blir ikke dømt. Dømt betyr her domfelt. Å tro på Kristus betyr at dødsdommen, den rettmessige straffen for synd, syndens lønn, er fullbyrdet på korset. Jesus betalte straffen for min synd og for din. Hvis vi tror det, blir dommen ikke lenger anvendt på oss.

B. Men den som ikke tror på Jesus, står allerede domfelt. Riktignok er straffen, fullbyrdelsen av dommen, ennå ikke utført. Men han står med dommen allerede avsagt. Hans skjebne, selv om den ikke er beseglet, er allerede viss. Han er dømt og funnet for lett, og venter bare på fullbyrdelsen av sin dom. Og hvorfor? Fordi han ikke har trodd på Kristus.

Synden er den store overtredelsen av Guds lov som har ført til denne forferdelige tilstanden, men Gud har i Sin nåde sørget for den enkle og ukompliserte løsningen. Jesu offer. Alt syndere må gjøre, er å tro, og de flyttes fra evighetens dødscelle ut i Guds rikes frie luft.

Johannes utdyper deretter rettssaken mot syndere.

Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde.

Dette er saken: Jesus kom til jorden og viste menneskeheten det sanne lys; virkelig åndelighet; virkelig guddommelighet. Han åpenbarte veien. Og hva gjorde menneskene? De elsket mørket fremfor lyset. De forkastet Ham til fordel for sitt eget åndelige mørke. Dommen i dette verset er rettssaken. Dommen er avsagt fordi mennesker har sett lyset og i stedet valgt sitt eget åndelige mørke.

Hvordan har mennesker valgt sitt eget åndelige mørke? På Jesu tid valgte de fariseismens mørke. Blant grekerne og de europeiske hedningene valgte de sin avgudsdyrkelse. I vår tid velger folk sin åndelige likegyldighet, agnostisisme eller ateisme. Vi vil heller bo i åndelig mørke og forkaste lyset fordi våre gjerninger er onde. Det lyset de kan se, det lyset de faktisk gjenkjenner, forkaster de. (Rom 1)

Saken mot hver synder er at han har sett lys og har forkastet det til fordel for sitt mørke. Jesus kom for å frelse oss fra det, men altfor ofte blir vi værende og holder fast ved det stedet. Hvorfor er det slik? Hvis evangeliet er så enkelt og redningen så klar, hvorfor velger syndere mørket? Vel, vers 19 sier for deres gjerninger var onde, og de to neste versene kommer med en ytterligere uttalelse om den tilstanden. 

IV. Uttalelsen om tilstandene. (v. 20-21)

Johannes kommer med to uttalelser for å avsløre motivene bak denne åndelige dissonansen.

For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset.^[6]

A. Hva har lyset og det onde med hverandre å gjøre? (2 Kor 6,14) Ingenting. Det er derfor mennesker i sin synd avviser det sanne Lys, fordi det avslører at deres egne forsøk på rettferdighet og frelse ikke bare ikke er gode nok, men et ondt opprør mot Gud. (Joh 1,9) Tenk på Adam og Eva igjen. De syndet for første gang, og hva gjør de? De gjemmer seg for Gud! (1 Mos 3) De vil ikke at synden skal bli åpenbart.

Hvorfor vil ikke det fortapte mennesket komme til Jesu Kristi Lys? Fordi han hater det som lyset viser ham. Han vil ikke lytte til lyset fra Guds Ord på grunn av hvordan det avslører og refser hans syndige hjerte.

Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud.

B. Vers 21 viser kontrasten. Den som kjenner og forholder seg til sannheten, kommer til lyset for å avsløre sine gjerninger. Han eller hun kommer til Jesus, kommer til Skriftene, slik at det de har gjort, skal bli tydelig. Det som blir tydelig, er at deres gjerninger, deres gode gjerninger, ikke er av dem selv, men er i Gud. Det er i Guds kraft og myndighet at de gjør gode ting.

Tenk på en mann som lager penger, enten det er å prege mynter eller trykke sedler. Han er beordret, satt i stand til og gitt fullmakt av den herskende styresmakten til å gjøre det arbeidet. Når arbeidet hans holdes under et lys eller merkes med en slags penn for å kontrollere ektheten, avslører det ingenting om mannen, men alt om ektheten og autoriteten bak den pengeenheten. I motsetning til dette vil falskmyntneren gjøre alt han kan for å unngå det tiltaket mot forfalskning som vil avsløre hans mørke gjerninger.

Slik er det også med det mennesket som kjenner sannheten. Frelse og gode gjerninger er helt og holdent av Gud. Som jeg en gang hørte en predikant si: «Det du har, har Gud gitt deg; det du vet, har Gud lært deg; der du er, har Gud ført deg.»^[7] Den mannen eller kvinnen som kjenner sannheten om sin synd og frelse, vil ikke ha noe problem med å utsette sine gjerninger for lyset fra Jesus Kristus og Hans Ord.

Motstand mot Jesus Kristus, Hans Ord og Hans evangelium kommer av at Han åpenbarer sannheten og irettesetter oss. Det er ingen plass for din religion, dine gjerninger, din fortjeneste i Guds frelsesorden. Frelsen er av Kristus Jesus alene. Dessuten er din fortsatte helliggjørelse, din vedvarende hellighet, din vekst i Jesus helt og holdent av nåde. Vil du at dine gjerninger skal bli avslørt i Kristi lys? Hvis ikke, trenger du kanskje å lære Ham å kjenne. Hvis ikke, trenger du kanskje å vandre litt nærmere Ham. 

Avslutning

Strever du med evangeliets enkelhet? Husk det enkle, gode budskapet slik det er fremstilt i 1. Korinterbrev 15. Jesus Kristus kom til jorden, døde på et kors, ble lagt i en grav, og Han stod opp fra de døde den tredje dag. Hvorfor gjorde Han det? For at du kan bli frelst fra din synds forbannelse og straff. Alt du trenger å gjøre for å motta den tilgivelsen, er å tro det budskapet. Det er det samme evangeliet vi leser her i Johannes 3.

Gud har gitt oss lys. La oss ta imot det lyset, tro på Jesus og vandre i Hans lys. 

^[1] Bibler med rød skrift er ikke så populære i Norge, og den eneste jeg kan finne, er 2017-utgaven av BGO.

^[2] Konseptet med rød skrift ble utviklet av en presbyteriansk avismann ved navn Louis Klopsch på slutten av 1800-tallet.  Se Crossway, «The Origins of the Red-Letter Bible», 23. mars 2006. https://www.crossway.org/articles/red-letter-origin/?utm_source=chatgpt.com  Eller Society of Biblical Literature, Translation that Openeth the Window, 2009, 101-102. https://www.sbl-site.org/wp-content/uploads/2025/07/9781589833562.pdf?utm_source=chatgpt.com

^[3] Dr. Sorensen har et lignende syn.

«Samtalen mellom Jesus og Nikodemus ble åpenbart avsluttet i det foregående verset. Her endres verbtidene fra dem Jesus brukte i samtalen med Nikodemus. Situasjonen går over fra pågående samtale til fullført handling. Åpenbart setter Johannes inn en ‘redaksjonell kommentar’ inspirert av Den Hellige Ånd, mens han reflekterte over summen av Kristi tjeneste mange år senere.» Sorenson, Understanding the Bible, Joh 3,16.

^[4] Poole, English Annotations, Joh 3,16.

^[5] Strong, A CONCISE DICTIONARY, G2919.

^[6] Det står ikke at han ikke kommer til lyset fordi han ikke kan. Hans vilje er aktiv.

^[7] H.B. Charles, Cutting It Straight Podcast.