Prosessen med lydighet

Haggai 1:12-15

Video

«Barn, vær lydige mot deres foreldre i Herren! for dette er rett.» (Ef 6:1) «Tjenere, vær i alle ting lydige mot deres herrer etter kjødet…» (Kol 3:22) «Vær lydige mot deres veiledere og rett dere etter dem! for de våker over deres sjeler…» (Hebr 13:17)

Selv om det oftere forbindes med Det gamle testamentes bud og lovens husholdning, er lydighet mot Gud et vesentlig kjennetegn ved den nytestamentlige kristne. Ikke bare oppmuntres vi direkte til å adlyde slik som i versene vi har nevnt, men alvorlige advarsler gis til dem som ikke adlyder eller ikke vil adlyde.

«Men dersom noen ikke er lydig mot det vi sier i dette brevet, da merk dere ham og ha ikke omgang med ham, for at han kan bli til skamme.» (2 Tess 3:14) …hva skal da enden bli for dem som ikke er lydige mot Guds evangelium? (1 Pet 4:17) «Dere uvettige galatere! hvem har forhekset dere, dere som Jesus Kristus ble malt for øynene som korsfestet, så dere ikke skulle være lydige mot sannheten…» (Gal 3:1)

Lydighet er en gudfryktig egenskap, ikke bare en gammeltestamentlig. Teksten som vi i dag har under overveielse viser oss hvordan lydighet ser ut. Det kan til tider være vanskelig for oss å skape forbindelsen mellom skriftmessige prinsipper og praktisk lydighet. Disse versene vil hjelpe oss til ved eksempel å se hvordan lydighet ser ut i en troendes liv, og også i den lokale menighets liv. Israels barn, resten i Jerusalem etter sin tid i Babylon, har mottatt tukt fra Gud i den første delen av dette kapitlet. Haggai 1:12-15 er deres respons på det Haggai har forkynt. De som ville lese disse ord i fremtidige generasjoner, ville kunne se hvordan deres fedre og mødre hadde respondert da Gud brakte irettesettelse. På lignende måte kan kristne se tilbake og hente lærdom fra Israels barns eksempel. Gjennom restens eksempel kan vi se at åndelig lydighet er en prosess hvor en bestemmer i sitt hjerte å adlyde Gud og, med Guds hjelp, følger det opp i sin atferd.

Vår tekst åpenbarer fire elementer som er til stede i prosessen av åndelig lydighet.

I. Hjertets ærbødige lydighet – v 12

Det første elementet er den ærbødige lydighet i hjertet. Skriften sier høre da på, som betyr at de hørte det og var forpliktet til å gjøre hva Gud sa.

A. Legg merke til hvem som deltar i denne lydigheten.

1.   Lederskapet er involvert.

2.   Resten er involvert.

Begge disse er nødvendige fordi, slik det til tider kan sees i Israels historie, kan den ene eller den andre være ute av takt og ulydig mot den andre. For eksempel fryktet og adlød Moses og Aron for det meste Gud, men folket fór vill. På den annen side, da Jesus kom, var mange av de vanlige folk forberedt på å følge Ham, men lederskapet ville ikke. Full lydighet mot Gud krever enhet gjennom hele gruppen.

Den lokale menighet må være forent i kropp og lederskap dersom den skal følge etter Gud og adlyde Hans befalinger.

B. Legg merke til de to distinkte elementene i denne lydigheten.

1.   Det er en lydighet i hjertet. Dette er klart av et par grunner. a) For det første, ut fra hvordan disse versene flyter. De bygde ikke fysisk templet da Haggai sier at de hørte da på. Det begynner ikke før vers 14. Dermed er lydigheten i vers 12 en lydighet i hjerte og sinn, ikke i atferd, ennå. Dette forteller oss også noe om Guds sinn i denne saken, for Gud anser hjertets lydighet som virkelig lydighet. Gud kjenner alles hjerter; ja, den store sannhet er at Gud ser hjertet. For som Bibelen sier: «For Herren ser ikke slik et menneske ser. Mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.» (1 Sam 16:7) Så denne lydigheten er en som Gud omtaler i deres hjerter fordi Han ser og forstår den. b) Men den andre grunnen vi kan gi for at dette er lydighet, er naturen til ordet som oversettes hørte da på. Ordet, funnet 1161 ganger i Det gamle testamente, blir ofte oversatt som hørte eller lyttet. Disse ordene hjelper oss å forstå at fysisk lydighet ikke er i sikte, men hjertets lydighet.

2.   Den blir gjort ut fra en plass av ærbødighet overfor Gud. Legg merke til at lydigheten er en hjertets lydighet, og den kommer fra å ha et rett syn på Gud. Den siste setningen i vers 12 demonstrerer denne sannhet idet den sier: «folket fryktet for Herrens åsyn.» (Hagg 1:12) Dette taler først og fremst om et rett syn på Gud, ikke en følelsesmessig respons. Som en forfatter uttrykte det,Herrens frykt er ikke en fobi. Snarere er det den hellige respons på Gud ved hvilken de gudfryktige blir mer og mer tilbøyelige til å underordne seg og å etterligne Gud (5 Mos 6:2, 13, 24; 10:12; 31:12-13). Herrens frykt kommer til uttrykk på fire måter: (1) tro og tillit, (2) etisk integritet, (3) ærefrykt for Gud, og (4) ærbødighet for Gud.

Dermed har resten respondert på Haggais irettesettelse i tro og ærefrykt, med et lydig hjerte, villig til å gjøre slik Gud har villet. Denne hjertets lydighet fra et rett forhold til Gud er avgjørende for oss å forstå. Dersom hjertet ikke adlyder, selv når fysisk tilpasning skjer, har virkelig lydighet ikke funnet sted. Israels barn kunne ha begynt å bygge templet på en motvillig eller hevngjerrig måte, men det ville ikke ha vært det samme som en hjertelig lydighet mot Gud. Dessuten følger atferd vanligvis sinnets forandring og beslutning om å adlyde. Historien fortelles om en liten Marine-divisjon som invaderte øya Saipan, da deres landgangsfartøy ble sittende fast på et rev. To marinesoldater satt frosset bakerst i fartøyet, ute av stand til å få sitt sinn til å adlyde kapteinens ordre. Deres ben nektet også å bevege seg. Tragisk nok utslettet en artillerigranat deres kjøretøy og endte deres liv. Resten frøs ikke i ubesluttsomhet da de ble konfrontert med synd slik disse to uheldige marinesoldatene gjorde. De forandret sine sinn. De omvendte seg og adlød med sine holdninger. Dermed er det første elementet i prosessen av åndelig lydighet ærbødig lydighet i hjertet.

II. Den vise bekreftelse av en bibelsk autoritet – v 13

Det andre elementet i denne lydigheten var bekreftelsen av en bibelsk autoritet. Haggai var mannen som hørte fra Gud, og folket var rede og villige til å følge instruksjonene. Gud bekreftet for dem at Hans velsignelse var over deres planlagte handling. Dette er ikke alltid tilfellet i Skriften, slik det kan sees i eksempelet med David eller til og med apostelen Paulus. (2 Sam 7:5-13; Apg 16:6-7) Imidlertid får de i dette tilfellet klarsignal fra Gud.

Det er populært i dag å håne ideen om autoritet og det å underordne seg bibelsk autoritet, men det skriftmessige mønster åpenbarer at autoritetsfigurer er en del av hvordan Gud leder oss. Josh Niemi påpeker: « Guds menn som er åndelig utrustet til menighetsledelse og opplært i ekspositorisk forkynnelse, tjener som en av de viktigste ressursene for familien din.» Menigheten og familien er der for å hjelpe oss til å vandre med Gud, og vår lydighet bør være i samsvar med deres veiledning.

Et av mine favoritt-eksempler på dette finnes i Apostlenes gjerninger 13 hvor Paulus og Barnabas blir utvalgt til det vi i dag ville kalle misjonsoppdraget. Bibelen forteller at Den Hellige Ånd kalte Paulus og Barnabas til arbeidet, og deretter informerte menigheten slik at de kunne bekrefte og velsigne det. Når Gud har noe for oss å gjøre, enten det er å bygge et tempel eller å gå ut i misjon, vil Han bekrefte det gjennom de mennesker Han har satt i lederskap. En del av prosessen med bibelsk lydighet er den vise bekreftelse av bibelsk autoritet.

Det tredje elementet i denne prosessen er den åndelige oppvekkelse fra en personlig Gud.

III. Den åndelige oppvekkelse fra en personlig Gud – v 14a

Legg merke til her at Gud ikke lar folket skjelve og begynne å arbeide mens de venter på hammeren fra en vred Gud. Bibelen sier at Han vakte lederne og resten. Tanken her er at Gud løftet dem opp fra deres åndelige sløvhet, og fikk deres hjerter til å brenne med en nyfunnet lidenskap for Guds arbeid. De hadde bestemt seg for å adlyde, og Gud velsignet dem med en ånd som fulgte den mentale eller hjertets beslutning. Legg merke til noen punkter av interesse i denne oppvekkelsen av deres ånd.

A. Et kritisk prinsipp som åpenbares i denne handlingen fra Gud er at den kommer etter at folket har omvendt seg og uttrykt sin hensikt om å adlyde. Deres lidenskap, følelser og ånd forandret seg ikke ved den første enighet om å adlyde. Dette måtte det ventes på.

B. Teologisk sett taler dette om den kraft Gud har til å bevege menneskets ånd. Vi bør visst ikke fornekte at Den Hellige Ånd er involvert i sjelens frelse, men det går videre, selv til tilstanden av ens følelser i tider med prøvelse og vanskelighet. Hvordan kunne David, i de mørkeste øyeblikk, skrive den lovprisning og håpefullhet vi ser i Salmene? (Sal 34; 62; 42) Herren løftet ham opp. Hvordan kom Paulus seg ut av sin fortvilelse? (2 Kor 1:8) Han stolte på Gud. Gud har kraft til å oppmuntre menneskets ånd. Han lar oss ikke bli igjen for å trekke oss selv opp ved våre egne følelsesmessige bootstraps. Han vekker oss opp.

Beslutningen om å adlyde som blir tatt i ens hjerte og sinn, er kanskje ikke forutgått av en god følelse om lydighet. Jeg pleide å være en ivrig jeger. En av tingene som fikk meg hekta på jakt, var kalkunjakt med min bestefar og onkel. Vi pleide å gå og sitte i den mørke vårskogen, tåken som dampet opp fra markene, solen som så vidt brøt over bakketoppene, og Thunder Chickens (villkalkuner) begynte å snakke. Men den absolutt verste delen av hele opplevelsen? Å stå opp av sengen klokken 4:00 AM. Før jeg kunne få kroppen og bena opp og i bevegelse og oppleve gleden av en tidlig morgens soloppgang, eller gobble fra en voksen tom, måtte jeg ta en beslutning om å sette en alarm og stå opp når den ringte. Vår åndelige lydighet til det Gud sier at vi skal gjøre, føles kanskje ikke god i beslutningsøyeblikket, men vår ånd kan oppleve Guds oppvekkelse slik Israels barn gjorde, og det er langt større enn et enkelt turkey call. Du tar beslutningen om å stole på og adlyde Gud, og ditt hjerte vil bli vekket.

Det siste elementet av åndelig lydighet som vi ser i denne teksten, er den faktiske fysiske lydighet ved slutten av vers 14.

IV. Utførelsen i det fysiske av den befalte oppgave - v 14b-15

Israels barn i denne teksten stopper ikke ved en ren mental tilslutning til enighet med Gud. Gud har tuktet dem, og de erkjenner og anerkjenner at Han har rett. Så mye at Gud skrev at de adlød da det fysiske ennå var ugjort. Imidlertid bar de denne hjertets forpliktelse inn i fysisk handling. Bibelen forteller oss ganske enkelt: «Og de kom og arbeidet på huset til Herren, hærskarenes Gud…» (Hagg 1:14). For en passende avslutning på denne delen av Haggais budskap.

Enhver prosess av lydighet til åndelige ting vil ha håndgripelige resultater. Hva enn det er Gud overbeviser oss om, finnes det praktiske ting som blir påvirket av det. Noen sa en gang: « Når troen kommer inn, etterlater den ikke en person uendret, som om den bare la til en nødutgang fra helvete. Evangeliet forandrer mennesker.» Det samme er sant for tro i vårt daglige liv. Når vi stoler på og adlyder vår himmelske Fars instruksjon, forandres ting. Ekte lydighet har virkelige resultater.

Vi ser da hvordan vår lydighet mot Gud er en prosess hvor vi først må bestemme i våre sinn og hjerter å adlyde, og deretter, med Guds hjelp, følger vi det opp i handling. For å gjøre dette anvendelig i våre liv må vi stille noen spørsmål. Spør deg selv hva det er Gud har instruert deg til å gjøre som du, lik Israels barn, har forsømt? Hvilken befaling fra Gud er det du, lik resten, trenger å adlyde?

• Kanskje du ikke har vært lydig mot evangeliet? I så fall, ta hjertets beslutning om å tro på Kristus og adlyde evangeliet.

• Kanskje Gud som kristen, som disippel, leder deg til å vandre nærmere Ham? Kanskje Han ønsker at du skal bruke mer tid i bønn? Kanskje du trenger å sette noen bestemte mål for din bibellesning? Kanskje Gud ønsker at du skal sette av tid til å meditere over Hans Ord?

• Kanskje Gud overbeviser ditt hjerte om en bestemt synd som du trenger å omvende deg fra og rette opp? Kansje finnes det noe sladder, misunnelse eller bekymring som du trenger å identifisere slik Gud gjør, som synd, og lydig søke Hans hjelp til å beseire disse syndene i ditt liv.

Israels barn adlød forkynnelsen av Guds Ord da det kom til dem. De adlød i sine hjerter, og de adlød i sine handlinger. Hør hva Gud sier i sitt Ord, og bestem deg for å være lydig mot det i dag.