Vær Derfor Barmhjertige - Kjennetegn på et kristent liv - Lukas 6,27-38

Men til dere som hører, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør vel imot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, be for dem som taler ille om dere. Om noen slår deg på det ene kinnet, så vend også det andre til! Når en tar ytterkappen din fra deg, så nekt ham heller ikke kappen! Gi til hver den som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar ifra deg det som ditt er. Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker jo dem som elsker dem. Og om dere gjør vel imot dem som gjør vel imot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme. Og om dere låner ut til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få likt igjen. Men elsk deres fiender! Gjør vel og lån bort uten å vente noe igjen! Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde. Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig. Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere bli ettergitt. Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere.

Luk 6,27-38

KONTEKST: Jesus går nå, etter en kraftfull og oppmerksomhetsvekkende innledning til denne prekenen på sletten, over i det prinsipielle innholdet. Nærmere bestemt fremlegger Han et tematisk sett av prinsipper for hvordan man skal leve livet på en kristuslik måte.

ERKLÆRING: Jesus forkynner en gudfryktig måte å omgås våre medmennesker på. Hans måte er motkulturell og særpreget kristen. Denne delen av prekenen fremlegger en rekke prinsipper, innrammet av det radikale temaet å elske sine fiender. (v. 27, 35) De menneskene Han taler til, Hans disipler, skal være radikalt annerledes fordi de følger Ham, og derfor gir Han her eksempler på hvordan den forskjellen ser ut. Dette er den atferdsmessige substansen i hva det betydde å være en disippel av Jesus. En hjerteforandring som følge av å følge Frelseren, bør etterfølges av noen praktiske forskjeller.

PÅSTAND: Budskapet Jesus gir her, er anvendelig for det moderne publikum på minst to forskjellige måter. Først i tematisk forstand. Dette er trolig det viktigste elementet i denne teksten. For selv om Jesus bruker konkrete eksempler, er Han mindre opptatt av en streng overholdelse av atferdsregler enn av et hjerte som har internalisert reglene. Det vil si et sinn og et hjerte som er blitt så forandret at disse prinsippene virker på virkelige, praktiske måter. Sagt på en annen måte: det kristne liv er paradoksalt, ettersom den kristne søker å bli mer lik Jesus, og mindre lik vårt syndige selv. Ved å gjøre dette blir temaene som styrer våre liv, ikke fornuftige i menneskelig forstand, men kristuslike, og derfor elsker vi våre fiender og gjør godt mot dem som skader oss. Dette er de store temaene.

Men de konkrete eksemplene er også anvendelige når vi betrakter dem på et mikronivå, i hvordan de gjelder for våre liv. Det finnes reelle måter Jesu konkrete anvisninger skal komme til uttrykk i våre liv. Kort sagt kaller Jesus oss til en streng kristuslikhet som innebærer en dyp fornektelse av selvet, med konsekvenser i den virkelige verden. Dette er praktiske realiteter av hva det vil si å bli forvandlet til Kristi bilde. (Rom 12,2)

Photo by Jametlene Reskp on Unsplash 

OVERGANG: Jesus fremlegger disse prinsippene i tre faser, eller trinn. Legg merke til dem mens vi arbeider oss gjennom denne teksten, og fastslår hvordan vi skal være like Jesus på praktiske måter.

Først, la oss se på de fremhevede budene om kristuslik oppførsel. Disse er eksemplene som underbygger det tematiske poenget.

I. De fremhevede budene om kristuslik oppførsel. (v. 27-31)

Jesus gir en rekke anvisninger i hva det betyr å være lik Ham.

A. Elsk deres fiender - oppofrelse av deg selv, din vilje, dine ønsker, til beste og gagn for dem du ville kalle fiender.

B. Gjør vel imot dem som hater dere - ikke bare la dem være i fred eller unngå dem, men gjør godt mot dem som ønsker deg skade.

C. Velsign dem som forbanner dere - begge ordene her er interessante, for selv om de viser til ord og språk, bærer de også med seg en hensikt. Å velsigne er, som vi drøfter andre steder, tanken om å ønske og erklære velvilje over noen eller noe. Det står i kontrast til å forbanne. Det vil si å påkalle og ønske ondt over en annen. Vi vil kanskje først forbinde det med bestemte ord, men å forbanne en annen behøver ikke innebære grovheter. Noen kan forbanne en annen med det mest grunnleggende og alminnelige språk.

D. Be for dem som taler ille om dere - å be er, naturligvis, å anmode eller gå i forbønn hos Gud på vegne av en annen. Den andre er i dette tilfellet den som taler ille om deg. Dette er et krevende uttrykk å forstå, men en gjennomgang av relevante bibelvers, oversettelser og fortolkere synes å gi oss tanken om en person som aktivt og forsettlig mishandler deg på en eller annen måte.^[1] I sammenhengen er mange av disse brede prinsipper, slik mye av Jesu undervisning er, så en videre definisjon, som omfatter flere ulike former for mishandling eller misbruk, er derfor på sin plass.

E. Om noen slår deg på det ene kinnet, så vend også det andre til! – Prinsippet handler om å ikke gjengjelde fornærmelse og vanære. Slaget det er snakk om, er tanken om et ørefik. Det er ikke et knyttneveslag eller en handling med skadelig hensikt, men et som tar sikte på å krenke den slagne personens ære. Dette er viktig, fordi prinsipper om selvforsvar ikke er det som står på spill her. Poenget er ikke passivitet, men snarere en villighet til å lide overlast mot min stolthet og posisjon.^[2]

F. Når en tar ytterkappen din fra deg, så nekt ham heller ikke kappen! – Klærne på den tiden ville normalt bestå av vanlig hverdagsantrekk, og deretter vanligvis et ytterplagg. Tenk genser og jakke. Formaningen er å konsekvent bære over med undertrykkelsen fra dem som ville ta fra oss.

G. Gi til hver den som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar ifra deg det som ditt er. – Raushet preget av en tilgivende holdning. Videre er tanken at man ikke skal låne ut uten en villighet til å tape det som er utlånt. Vi skal heller ikke holde tilbake fra å låne ut av frykt for ikke å få noe igjen.

H. Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. – Her er den klassiske gylne regel. Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg.

Hvordan anvender vi dette?

Anvendelse: Den som følger Kristus, skal kjennetegnes av en snill, nådig, tilgivende og raus ånd. Prinsipper som disse skal styre hvordan vi lever våre liv. Dersom en kristen ikke er snill, nådig, tilgivende og raus, bør vedkommende nøye undersøke sin tros virkekraft. Er Jesus virkelig virksom i ditt hjerte og liv? Kanskje du er blitt omvendt, men har forsømt det avgjørende nødvendige samfunnet med din Frelser? Dersom du forsømmer din vandring med Gud, vil du aldri bli virkelig kristuslik. Du kan da bare skape en dårlig erstatning; en fasade av kristendom, understøttet kun av dine egne standarder og overbevisninger, i stedet for et ekte liv med Frelseren. 

Videre er ikke disse prinsippene livsregler som vi bare skal prøve veldig hardt å følge. De er kjennetegn ved et liv som strømmer ut fra en overnaturlig fornyelse av det indre mennesket, og et fortsatt forhold til Frelseren. Dette blir tydelig i de neste versene, der Jesus går fra de fremhevede budene om kristuslikhet til det overmenneskelige ved kristuslikhet.

II. Det overmenneskelige ved kristuslik oppførsel. (v. 32-34)

Jesus viser det overnaturlige ved et slikt liv ved å påpeke hvordan det står i kontrast til menneskelige leveprinsipper på disse samme områdene.

A. Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker jo dem som elsker dem – Selv de verste syndere elsker dem som elsker dem. Den nederdrektigste forbryter vet hvordan han skal bry seg om og elske den som har vist ham kjærlighet.^[3]

B. Og om dere gjør vel imot dem som gjør vel imot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme – Jesus går rett gjennom de tingene som faller naturlig for mennesker. Vi er gode mot dem som er gode mot oss. Det gir mening. Det er fornuftig. Hvorfor tenker vi da at det er noe enestående når vi gjør det aller minste?

C. Og om dere låner ut til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få likt igjen – Denne tanken, å låne ut for det vi kan få igjen som gevinst, er like gammel som menneskehetens historie. Videre var dette et emne Gud ofte tok opp, og som Israels barn var svært fortrolige med. Jesu måte – ikke å låne ut, men å gi, eller å låne ut uten forventning om noe til gjengjeld – var helt annerledes. Det var utenfor det ethvert normalt menneske ville forvente, og i det ser vi den radikale anvendelsen.

Anvendelse: Å følge Kristus skaper et slags menneske som ikke hører denne verden til. Den nye fødsel skaper et helt annerledes slags menneske. Dette mennesket skal være mer enn en god person, eller til og med en storartet person. Kristne skal ikke bare være de beste menneskene du kjenner. De skal være som Jesus, og det går ut over selv den beste menneskelige oppførsel. Vi bør leve på en overnaturlig måte. Uten denne overnaturlige hjelpen kan vi faktisk ikke være kristuslike. Vi trenger Den Hellige Ånd.

Hva er hensikten med et slikt kristuslikt liv? Hva er målet? Det er det Jesus nå peker på i det evige håp om kristuslik oppførsel.

III. Det evige håp om kristuslik oppførsel. (v. 35-38)

MERK: Disse handlingene kjøper ikke evig liv, for det kan bare oppnås gjennom Jesu offer.

Men det finnes store belønninger i himmelen for den som, med Guds hjelp, lever etter disse prinsippene.

Men elsk deres fiender! Gjør vel og lån bort uten å vente noe igjen! Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde. Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig. (v. 35-36)

Legg merke til disse store håpene.

A. Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere bli ettergitt – når vi står for Frelseren, når vi skal avlegge regnskap for hvordan vi levde, dersom vi ønsker å motta nåde og godhet fra vår Far ved den evige domstol, bør vi leve med en slik nåde og godhet. For den troende kan et nådig og tilgivende levesett leves i visshet om at vår himmelske Far vil vise oss den samme nåde ved den endelige dom.

B. Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere – Prinsippet er at etter hvert som vi lever i samsvar med Guds gode ledelse, vil vi høste belønningen. Gud ser våre liv og vil belønne oss deretter.

Anvendelse: Å leve som Jesus vil kanskje ikke belønne oss her, men vi lever ikke for belønninger her. Vi lever for vår himmelske Fars glede og ære. Hos Ham skal vi bli belønnet. Idet vi samler skatter i himmelen, ser vi frem til den tid da vi skal høste de sanne belønningene.

Avslutning

Jesus ga sine etterfølgere leveprinsipper i denne prekenen på sletten. Uten tvil fulgte den mønstrene og temaene fra Hans øvrige forkynnelse, og i det ser vi et øyeblikksbilde av hva det vil si å følge Kristus. Hans kall til disippelskap er langt mer enn bare et sett med regler. Det graver seg inn i selve hjertet og motivene til menneskeheten. Det er utenfor din egen evne å leve dem ut. Å leve som Jesus krever overnaturlig inngripen. Det kan ikke gjøres i egen kraft. Vi trenger Hans guddommelige hjelp. Denne hjelpen tilhører den som først er blitt gjenskapt ved å bli født på ny, og som fortsetter på den måten, i det å følge Jesus.

Spørsmålet blir da: Hvordan er din vandring med Gud i dag? Har du en vandring med Ham? Er du blitt født på ny ved å stole på Kristus alene til frelse? Hvis ikke, sett din lit til Ham i dag. Hvis ja, har du fortsatt å vandre med Ham? Åpenbarer ditt forhold til Gud seg i din lydighet mot disse prinsippene? Er du raus? Er du tilgivende? Er du villig til å lide urett og likevel fortsette? Det er hva det vil gjøre i ditt liv å leve som Jesus. Måtte enhver av oss vokse i dag til å bli mer lik Mesteren.

^[1] Det greske ordet finnes bare tre steder: her hos Lukas, i Matt 5,44 og i 1 Pet 3,16. Hos Matteus er det oversatt med «despitefully use», og hos Peter med «falsely accuse».

- Andre oversettelser har «do you damage» (DanishB 1871), «hurt you» (Geneva), «mistreat» eller «revile» (NASB), «taler ille om» (NB 88/07), og «abuse» (ESV).

- Kommentatorer tolker det slik: «De som stadig fører krig mot deg og uavlatelig trakasserer og baktaler deg.» (Clarke til Matt 5,44) «Som falskt anklager eller baktaler deg, og forfølger deg. Dr. Doddridge gjengir det: Som håner deg og forfølger deg.» (Coke til Matt 5,44) «Ordet som er oversatt med despitefully use (επηρεαζω epereadzo) har betydningen å falskt anklage eller å behandle på en mishandlende måte.» (Sorenson)

- En oppsummering kan da være: aktivt og forsettlig misbruk av et eller annet slag.

^[2] Dersom formuleringen hos tas med i betraktningen, kan slaget avgrenses ytterligere.

^[3] Unntak fra dette prinsippet bekrefter regelen. Jeg vil innrømme at enkelte mennesker, så nedbrutt i sinn og ånd av synd, ikke engang makter å vise et menneskelig nivå av kjærlighet og omsorg. Denne ytterlighetens karakter opphever imidlertid ikke den alminnelige sannheten som her uttrykkes.